Litteraturtidsskrift

I den temmelig begrensete litterære offentligheten vi har i Norge, er det i mine øyne ganske utrolig hva vi har av litterære tidsskrift i dag. Det er antakelig mulig pga ildsjeler i redaksjonene (tror jeg) og finansiell støtte, f.eks fra Fritt Ord. Har så disse publikasjonene det publikumeet de fortjener? Jeg vil trekke fram tre som gjerne kunne hatt flere lesere.

Vinduet ble grunnlagt allerede i 1947 og har vel hele tiden blitt oppfattet som et solid, men også noe traust tidsskrift. Skiftende redaksjoner har satt sitt preg på utformingen, men sjelden har det nye vært så synlig som ved overgangen til den nåværende - for to år siden. Brått framsto det tidligere menighetsbladet som en lekker trykksak som noen og enhver kunne bli fristet av, og det er sikkert også tanken. Det er vel likevel ikke grunn til å tro at sladrebladene blir truet med det første, men det er utvilsomt kjekt med en tiltalende utforming... og innholdet er fortsatt bra, det nummeret som er i salg nå har f.eks mye interessant stoff om avdøde W.G. Sebald. Opplag: Beskjedne 3500.

Vagant ble startet i 1988, og har vel enda mer vært et menighetsblad, med utspring i litteraturvitermiljøet ved Universitetet i Bergen. Like fullt har det også pleid å inneholde mye stoff av interesse for alle bokvenner, så også nå, med blant annet en interessant gjennomgang av den kjente litteraturanmelderen Øystein Rottems virke. Dette siste nummeret, som bare har vært på gaten et par uker, viser at Vinduets ansiktsløfting har smittet, og Vagant må sies å ha tatt enda et skritt mot et estetisk finslepet ytre, og jeg synes de går litt langt når de lar utformeren boltre seg over flere helsider inne i heftet, uten at disse sidene er tekstbelagt i det hele, (da sett bort fra at tekstbegrepet er sterkt utvidet... ) Opplaget er bare 1900, og med tanke på hvor mange eksemplarer som går til institusjoner, må det være frustrerende for de som står bak  hvor lite salget er.

Det mest folkelige er nok Bokvennen, også startet
i 1988, og også det har fått en mer påkostet form,               
noe en riktignok må være forbi den glorete plakaten på
forsiden for å se.
 Jeg må innrømme at jeg har liten kjennskap til dette tidskriftet, med et opplag på 5000, men det nylig utgitte første nummer av året gir absolutt mersmak. Vi finner kanskje aller mest stoff om andre lands litteratur her, med bl. a en interessant, om enn vel pretensiøs oppslått sak kalt 'Litterært verdensatlas 2000-2009'. Det er nok mange hvite felt fortsatt på det litterære atlaset, men at det gir mye kjærkommen informasjon som en aldri vil finne på kultursidene i dagspressen, er det liten tvil om.

Så dermed er du oppfordret til å kjøpe minst ett litterært tidskrift i hvert kvartal!
No offense, jeg antar jo at du som leser dette sannsynligvis gjør det allerede!!