Flink: Sex, død og ekteskap

Jeg har sjelden sett et omslag som på samme tid er like vakkert som det er dystert, det står da også godt i stil med teksten, noe forøvrig  tittelen også gjør.

Jeg-fortelleren er en noen og tretti år gammel forfatter, dvs han synes å skrive det som trengs for til enhver tid å ha den kapital som gir han frihet til å gjøre det som faller han inn, Han er selvsikker mht skrivingen, han kan knepene og vet han er dyktig, og lykkes tilsynelatende med alle prosjekter, enten det er en tradisjonell novelle (da er det viktig å skrive på nynorsk!), eller en erotisk tekst  for et manneblad.

Han er forlovet med, og gifter seg etterhvert med en som i følge han selv er den eneste med  anstendighet, iallfall sålenge de er samlet i selskap hos hennes familie. At han ikke inkluderer seg selv er helt rimelig; han tar for seg av kvinner han møter, ja selv en trettenårig jente ligger han med.

Fortellerstemmen framstår altså som ytterst usympatisk og kynisk, men det er med på å gjøre fortellingen interessant, det er fascinerende å følge slalåmkjøringen til en slik person gjennom små og store svinger, i blant hjelper det øyensynlig å ikke ha ryggrad. Ender så det hele i den rene, skjære hedonisme? Neida, avslutningen vender kynismen mot han selv og det hele får en like brutal som logisk, men også moralsk riktig, slutt

Jeg kom til å tenke på Hamsuns 'Sult' under lesingen, for her er absolutt en del som frister  til å trekke paralleller. Nå, dvs i 2009, er det riktignok ingen direkte sult, det ville da også vært påtatt, men den eksistensielle sulten er åpenbar nok, ikke minst i hovedpersonens bevissthet. Den vesentlige forskjellen på Hamsuns og Flinks protagonister er at Flinks mangler enhver selvrespekt, mens det er avgjørende for at Hamsuns overlever...

Boken er tildelt Ungdommens kritikerpris, og det skulle ikke forundre meg om Cohen-brødrne lager film av den, bare de blir gjort oppmerksomme på at den fins!