Tysktime 3: Goethe: Unge Werthers lidelser

Medvirkende: (Unge) Werther, forelsket i
                      (Char)Lotte, som er forlovet med
                      Albert, som surner.
                      Wilhelm, Werthers fortrolige venn.
                      En navnløs forteller.
                      Noen unge jenter, søte, men ikke i Lottes klasse.
                      Diverse (stum)tjenere.
                      Noen kjæledyr, hvis mulig.

Vi befinner oss i en tysk landsby på begynnelsen av 1770-tallet.


Werther: Hvor glad jeg er at jeg er borte!

Tuller!! Unge Werthers lidelser er ikke et skuespill, men en roman. Å tenke seg at Goethe hadde brukt dramaformatet på denne teksten, er likevel ikke spesielt søkt, tror jeg; Goethe arbeidet absolutt innenfor dramasjangeren også, og historien er jo en sann tragedie. I stedet skrev han altså det som ofte karakteriseres som verdens første moderne roman; for første gang utnyttes denne sjangerens mulighet til å følge et menneske på det indre planet i en vanskelig situasjon, og på den måten gi et psykologisk portrett i god tid før Freud og psykoanalysen - og det er vel nettopp dette som gjør at teksten kan leses med utbytte også i 2010. Intrigen er enkel nok; Werther forelsker seg i  Lotte, som imidlertid er bundet til Albert. Forelskelsen får mer og mer preg av fortvilelse, og Werther, som ikke kan gå på akkord med sine egne følelser, bestemmer seg for å ta sitt eget liv.

Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832), fikk sitt store gjennombrudd med denne brevromanen, den ble umiddelbart en storselger etter datidens målestokk, ikke bare i Tyskland, men også i land som England og Frankrike. Historien vi leser om tar utgangspunkt i noe Goethe selv var vitne til; en av hans venner tok sitt eget liv pga  ulykkelig kjærlighet. Dette gikk naturlig nok sterkt inn på den forholdsvis unge dikteren, og 'Unge Werthers lidelser' skal ha blitt til i løpet av noen uker. Det kan synes som om skrivingen hadde et sterkt innslag av selvterapi og bekjennelse, samtidig som den som nevnt må sies å være en blanding av fakta og fiksjon. Det er lett å lage et billig Knausgårdpoeng ut av dette, men det er kanskje ikke tilfeldig at den type tekster har et stort publikum, den gang som nå.