Min kamps litterære landskap

Vi som blogger om litteratur har, naturlig nok, ulikt syn på 'Min kamp' mht verkets litterære verdi f.eks, men jeg vil tro vi vil være ganske så enige mht dets betydning; det er utvilsomt viktig bare ved  sin gjennombruddskraft i media, dets suksess målt i salgstall, og - ikke minst - det engasjementet det har skapt.
Jeg mener at vi litterære bloggere (LB) repesenterer en interessant leserguppe som kan bidra til resepsjonen rundt et verk, ikke bare ved mer eller mindre begrunnete omtaler, men ved å ta initiativ til og faktisk formulere problemstillinger og utføre grunnforskning som andre, f.eks den profesjonelle litteraturviter, kan ha nytte av/følge opp.(Og om noen synes jeg tar hardt i nå kan det hende de har rett - eller kanskje ikke...)

Vår alles Mannsforsker Jørgen Lorentzen, er  ikke snauere enn at han etter tre bind har utropt MK til et verk i verdensklasse, en romandokumentar som varsler den tradisjonelle romanens død. Jeg skal vokte meg vel for å gå i klinsj med JL,  jeg er mest opptatt av det minst kontroversielle, nemlig det dokumentarpreget han trekker fram ( Mener han forresten 'dokumentarroman', som er en veletablert term, eller mener han faktisk at MK representerer noe genuint nytt og derfor må  referes tii med en ny(?)  betegnelse, 'romandokumentar?)

MK  er iallfall en slags fortelling som foregår i en verden som vi kjenner igjen, og her kan det i mine øyne ligge mye interessant på linjene, f.eks hvilket syn på (velferds)samfunnet har fortellingens protagonist?

Men det jeg i denne omgang vil trekke fram ,og som jeg lurer på om det er andre av dere kjære     medbloggere som vil være med på, er å kartlegge det litterære landskapet i teksten. Jeg har rett og slett begynt å notere hvilke forfattere som er nevnt hvor, en overkommelig oppgave, skulle en tro. Det gikk da også greit mht første bind, men i andre skjønte jeg snart at det var en formidabel oppgave; på side 265 hadde jeg notert 65 navn, og da fikk jeg lyst til å lokke fram dugnadsånden! Så har du lyst har du lov! Virkelig interessant vil jo dette kunne bli når vi evt begynner å diskutere  f.eks vekting av referansene, og hvilken holdning som ofte ligger implisitt. I første bind er det jo lett å se at Olav H. Hauge og Kjartan Fløgstad står fram som viktige, gjennom de fantastiske historiene da Knausgård og co. intervjuet dem  (Høydepunkt i hele verket for meg så langt, etter to bind).

Men andre er antakelig vel så viktige for K, selv om de kanskje bare så vidt er nevnt, som Marcel Proust. Her kommer iallfall listen. Den trenger nok en 'kvalitetskontroll', om du kjenner kallet!

Forfattere referert til i bind1 av 'Min kamp' (sidetall i parantes):

Jules Verne (19)
Marcel Proust (33)
Bram Stoker (48)
MacLean, Bagley, Smith, le Carré og Follet (65)
Jean Genet (151)
Lars Saaby Christensen (166)
Thure Erik Lund (189)
August Strindberg (204)
Basileos, Lukrets, Browne, Rudbeck, Augustin, Aquinas, Seba, Heisenberg, Russell (218)
Thomas Bernhard (253)
Stefan Zweig (254)
Adorno, Benjamin, Blanchot, Derrida, Foucault, Kristeva, Lacan, Deleuze (327)
Ekelöf, Björling, Pound, Mallarmé, Rilke, Trakl, Ashbry, Mandelstam, Lunden, Thomsen, Hauge (327)
Kjartan Fløgstad (330 + 336-40)
Olav H Hauge ( 330-36)
Karin Moe (330)
Georg Johannesen (336)

I tillegg er en del bøker nevnt, f.eks Bibelen og Tusen og en natt.