Kolloens Hamsun

I skildringen av Knut Hamsuns dramatiske møte med Adolf Hitler i 1943, legger Ingar Sletten Kolloen vekt på at de to i høy grad snakket forbi hverandre; diktatoren ønsket å snakke om diktning, aller helst om geniets rolle i litteraturen , mens dikteren var kommet for å snakke politikk, hans primære mål var å få avsatt Terboven, som var Hitlers fremste mann i Norge. Jeg merker at mine forventninger til en voluminiøs biografi om denne store forfatteren ( to bind på tilsammen ca 900 sider + noter), heller ikke helt møtes av teksten; det blir for lite om Hamsuns bøker i mine øyne. Det kan virke som biografen har fått høre en slik innvending før utgivelsen pgså, iallfall er verket utstyrt med et slags etterord der Kolloen innledningsvis skriver:"Mange fremholder at kun hans diktning er av betydning for oss i dag. Jeg vil advare mot en slik holdning. Hans liv gir oss verdifulll innsikt."

Etter å ha lest denne biografien får en absolutt bekreftet det siste, men om nødvendig hadde jeg gjerne sett et verk på enda noen hundre sider, for bedre å få vurdert Hamsuns egne tekster i forhold til nettopp den innsikten Hamsuns liv kan gi! Det er jo tross alt romanene hans som er grunnlaget for at vi også er interessert i livet hans!

Kolloen har utvilsomt arbeidet grundig med verket, noe ikke minst et omfattende noteapparat viser, og vi får vel presentert Hamsun på en ganske ukontroversiell måte, om en ikke er så gammel at en selv har minner om okkupasjonstiden. Teksten er presentert slik biografier flest skrives i dag, nærmest som en litt gammeldags roman, med en allvitende forteller som lar oss få vite hva sentrale pesoner tenker og føler. Her kommer alle notene inn og signaliserer at det ikke er fiksjon; det er støtte for det som tillegges personene i en eller annen kilde. Jeg er ikke spesielt begeistret for denne måten å skrive biografier, jeg mener at teksten i større grad burde problematisert i stedet for å søke å skape sammenheng, men det er vel slik forlagene vil at biografier skal skrives, ut fra en visshet om hva som selger...

Jeg fikk iallfall lest denne mens det ennå er 'Hamsun-år', slik jeg hadde planlagt, men nå skal det smake med en av Hamsuns egne tekster; Konene ved vannposten har jeg ikke lest tidligere, og Hamsun er og forblir en stilist på et annet nivå enn Kolloen - og de fleste andre.