Commentum forlag 2013
Biblioteksbok
Jeg kan like godt innrømme det med en gang; når jeg får i hendene en bok med et omslag som på denne, så spretter fordommene opp raskere enn fleinsoppen etter regnvær. For meg signaliserer dette omslaget liten seriøsitet; de sterke, ja glorete fargene sammen med det klisjéfylte motivet (mann i skygge i bakgrunnen ser mot kveldssolen, mens kvinnen, som er skjøvet så langt fram i bildet at vi stort sett bare ser hennes smekre bein og horete sko, ja, hun sitter og venter i en stol inne. Vi aner mye kynisme og ingen ekte nærhet, langt mindre følelser. Bokens tittel, Smertens aveny, får oss i det minste til å tro at vi er inne på en rimelig tolking. I tillegg er selvsagt denne tittelen et sterkt signal om at det vil være forferdelige historier som skjuler seg mellom bokens permer, noe som skal pirre oss tilstrekkelig til å lese videre. 'Aveny' er et spesielt valgt ord her, jeg vil tro det er valgt fordi det lyder bra sammen med 'smerten', men det passer jo egentlig dårlig i forhold til den gaten det viser til, som vi raskt oppdager når vi tar fatt på boken, det er ikke akkurat den brede, staselige veien med trær på begge sider som 'aveny' vanligvis viser til (Champs Elysees!)
Joda, det er nok mulig at det skal ligge et aldri så lite symbolsk og ironisk hint her, det kan vel være mye som må sies å være av det pretensiøse slaget i det filippinske miljøet vi føres inn i, og som er dominert av slitne dophoder som selger seg selv eller datteren for å overleve en dag til..Det er i det hele et særdeles rått og brutalt miljø vi presenteres for, og det er troverdig skildret. En trenger ikke lese langt ut i boken før det slår en at det nevnte omslaget er ok med hensyn til motivet, men helt skivebom mht estetikk. Nå synes du gjerne jeg er til overmål interessert i en detalj, men jeg tror faktisk det er viktig med tanke på at bøker skal nå sine rette lesere; det er f.eks omtrent like sannsynlig at jeg skulle ha plukket med meg denne på impuls i en bokhandel som at jeg skulle ha kjøpt den siste legeromanen hos Narvesen
Som sagt, vi befinner oss ganske nær kloakken på Filippinene, det mangler bare at folk går løs på hverandre, men se i kap 2 har vi det første mishandlete liket, og det blir ikke det siste. Krimfortellingen er som en motor i boken, og jeg vil ikke si mer om den enn at den er godt skrudd sammen og med en del overraskende vrier Forfatteren er åpenbart inspirert av Raymond Chandler / 'den hardkokte skole'. Men jeg har forfatteren mistenkt for å ha høyere ambisjoner enn bare å skrive en heftig krim fra et eksotisk miljø. Når den som skriver er såpass god som forfatteren her er, medfører dette også et potensielt økt utbytte for leseren!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar