Skrottene,
noveller,
Kolon forlag 2012,
111 sider.
Varebindet til denne novellesamlingen er et slikt mange vil merke seg. Ved første øyekast kan det virke rotete, men når en tolker det slik jeg raskt gjorde, som en flik av et mulig omslag til hver novelle (ja, det passer, her er 11 'omslagskanter'.og 11 noveller), så gir det mening. Da er det selvsagt også fristende å trekke denne tolkningen videre; at disse flikene må sees som et signal om at tekstene her bare er antydninger, slik en novelle gjerne kan oppleves i forhold til romanen, som en ansats om en vil.
Det kan også sees som noe uforløst, og målt opp mot debutsamlingen til Line Berg ('Slik skjer det ikke') vil jeg faktisk hevde at 'Skrottene' er nettopp uforløst; novellene her er gjennomgående mindre interessante og mer forutsigbare enn dem vi møter i den første samlingen. Det er nesten så jeg får følelsen av at de tekstene som ble vraket til den første samlingen, får komme på trykk likevel! 'Den vanskelige andreboken' er et begrep, her ble det også en realitet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar