Bøker som kanskje aldri blir lest, del 2

!4. juni skrev jeg følgende på bloggen:

Bokhyllen min er temmelig full, ja, egentlig er den helt sprengt, slik at en del bøker er stablet vekk på loftet og en del er på hytten, hvor det selvsagt er kjekt å ha noen bøker å velge i når ferieværet uteblir. Men kanskje jeg skal begynne å se litt kritisk på hva jeg har i hyllene, om jeg har bøker jeg ikke tror jeg noensinne vil åpne, langt mindre lese, hvorfor la de stjele plass som jeg kan trenge til det jeg har mer lyst til å lese? Om jeg virkelig klarer å kvitte meg med disse bøkene er en annen sak, dvs du, kjære leser, har lov til å påvirke meg; er det en bok du mener hører mer hjemme i din hylle, fordi du faktisk ønsker deg denne og tror du vil lese den, kan du si fra, så er sjansen der for at den kan bli din (om du betaler porto!) Og er det en bok her som har gitt deg en stor leseopplevelse slik at du mener at jeg bør revurdere min holdning til denne teksten, blir jeg selvsagt glad om du forteller meg dette.

Det som skjedde videre var  at jeg ble overvist om at jeg burde lese romanene om Rabbitfiguren til John Updike selv. De andre bøkene var det ingen som viste interesse for. Nå er turen kommet til følgende sakprosabøker:

Biografi om Sigrid Undset av Gidske Anderson, utgitt 1989. Om jeg ville lese en biografi om Undset . noe som ikke er spesielt sannsynlig - ville jeg antakelig ha foretrukket en nyere, Sigrun Slapgaard vet jeg ga ut en bare for noen få år siden.













Denne har jeg antakelig plukket med meg på salg, men hvorfor skjønner jeg ikke. Det er sikkert hyggelig nok å dra til Frankrike med Ketil Bjørnstad (redaktør) og et knippe, nærmere talt etter 26 norske forfattere, dvs 23 av dem er døde, så da blir det kanskje ikke så trivelig likevel, men det er jo her Bjørnsatd har tatt et grep, må vite, og det kan sikkert være underholdende nok, men altså, den blir nok bare stående her hos meg. (Skylder å gjøre oppmerksom på at det stort sett ser ut til å dreie seg om romanutdrag).









                                                                                                           

Professor Willy Dahl ga i 1989 ut denne biografien om Arnulf Øverland, og jeg kjøpte den for 39 kr hos Beyer i Strandgaten her i Bergen i år 2000. Siden har den stått i ro i sin tilviste hylle, og vil der antakelig bli stående i mange år enda, om  ikke noen som er nysgjerrige på hva Dahl skriver om Øverland el, forbarmer seg over boken. For å friste (?) ytterligere: Her er 280 tekstsider,  32 sider med bilder, derav mange karikaturtegninger av Øverland i diverse sammenhenger, og ni sider noter!

Etter at jeg sluttet å kjøpe Dagbladet, merker jeg at Thomas Hylland Eriksen er blitt en mye mer perifær figur i livet mitt. (Nå var det jo aldri så mye kontakt mellom oss, høydepunktet kom nok da han spurte meg om det var rett femtiårsfest han var på vei inn til da jeg var i ferd med å gå(!) (Han hadde vel sikkert måtte gjøre ferdig en bok eller tre først) Jeg har lurt litt på om dette kan kvalifisere til vennskap på fjesboken. Akkurat nå tenker jeg at det får i så fall  bli hans utspill, ja hvorfor er det alltid den minst kjente som skal måtte mase om disse vennskapene!

Boken det er snakk om her har Hylland Eriksen vært redaktør for sammen med Oscar Hemer, og består av seks essays om kulturens globalisering. Nå pleier jeg å synes det er kult å lese essays, som jeg forøvrig sjelden føler jeg forstår fullt ut, men det er vel nærmest et sjangerkrav...,men her forstod jeg fort at dette ville bli en hyllesliter. Kan den få nytt liv? NB: Tynn (128 sider) og dermed lett, koster sikkert ikke allverden å sende i posten!

Denne blir nok på den andre siden dyr å sende, mitt eksemplar av Rune Slgstads verk om de nasjonale strategene, er nemlig innbundet, og veier adskillige kilo (Beklageligvis har jeg ikke en eneste vekt for hånden, så dere må tro meg på mitt ord.. Boken kom ut i 1998, og jeg har kjøpt den på salg ikke lenge etterpå, her var vi jo allerede i gng med å få billigutgaver kort tid etter førsteutgaven, som da ble liggende, bortsett da fra alle dem som vil gi boken til sine svigerforldre og de ytterst få som er på jakt etter det perfekte mordvåpenet, jf Roald Dahl, som ikke var en nasjoanal strateg, men kasksje noe større?

Som sagt, si fra om du vil ha en bok eller fem!