Tittel: De gule fuglene (original: The Yellow birds)
Oversetter: Vibeke Saugestad
Sjanger: Roman
Forlag: Gyldendal
Utgitt 2013, originalen 2012.
Biblioteksbok
'Hvis du vil redde livet, så gjør du den ynkelige kroppen din så liten at du kunne ta dekning i din egen jævla hjelm.'
Det er mange som har erfart at hjelmen blir for liten i en krig; men sjelden blir det formidlet med en slik kraft og samtidig følsomhet, som i denne boken; fabelaktig!
De første linjene i boken: 'Krigen prøvde å drepe oss om våren. Da gresset gjorde Ninives sletter grønne og det ble varmere i været, patruljerte vi de lave åsene utenfor byene og landsbyene.'
Soldatene søker sammen, de individuelle forskjellene jevnes ut og betyr ingenting. Det som betyr noe, ja som ofte er avgjørende, er soldatenes holdninger. 'Ninive' er en kjent oldtidsby og viser til at vi er på historisk grunn, men vil soldatene ta hensyn til det?
Fortelleren i boken er en amerikansk soldat, Bartl, på tjuen år. Han blir venn/beskytter for Daniel Murph som er er atten. Det oppstår et skjebnefelleskap mellom dem og de lover hverandre ikke å dø. Det holder lenge, men til slutt dør ikke uventet den ene like fullt.
Den mystifisering og romantisering som en forbløffende ofte kan se i forbindelse med skildringer av krig, er helt fremmed for denne beretningen: 'Det fantes ingen kule med mitt navn på, eller Murphs, for den saks skyld. Ingen bomber som var laget nettopp til oss. Hvilken som helst av dem kunne like godt ha drept oss som de som eide de navnene.'
Flere ganger under lesingen kom jeg til å tenke på 'Of Mice and Men' av John Steinbeck. De viktigste delene av fortellingen er i bunn og grunn de samme, men dette er selvsagt satt inn en helt ny kontekst, og det er absolutt ingen grunn til å vurdere dette som plagiat, derimot skal den få med seg mine sterkeste anbefalinger!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar