Hair regnes som den første rockemusicalen, urfremført på Broadway i 1967. Den var like kontroversiell som suksessfylt, fordi den tok opp alt som på den tiden så ut til å skape en stadig dypere kløft mellom generasjonene, symbolisert med håret, og fordi den inneholdt mange svært gode sanger,
Den Nationale Scene her i Bergen, viste en norsk versjon i 1970. Det skapte stor furore, hvor skulle det ende når en lot nakne dansere bevege seg på scenen? Jeg var 12 og husker godt oppstandelsen, men dessverre fikk jeg ikke sett DNS-varianten.
Filmversjonen fra slutten av søttitallet så jeg imidlertid selvsagt. Det var en ny suksess, mye takket være glimrende valg av skuespillere i de sentrale rollene. Det må vel også regnes som et av de første nostalgiske tilbakeblikkene mot sekstitallet; Vietnamkrigen var slutt, det lange håret var klippet eller iallefall vasket og fønet, og en hadde for lengst innsett at det ikke var noen grunn til å romantisere narkostiske stoffer som LSD. En av de mest vellykkede scenene i filmen er nettopp en LSD-trip.
Musikken finnes i en sceneversjon og en filmversjon- Jeg anbefaler den første, som er strammere enn filmversjonen, men de er gode begge, så det er sikkert flere enn meg som har latt Ole Brum bestemme i platesamlingen, nok en gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar