Nesser: Carmine Street

Roman 2009,
oversatt av Elisabeth Bjørnson,
Utgitt av Bokklubben 2011
274 sider











Håkan Nesser er en av de krimforfatterne som skiller seg positivt ut i mine øyne. Intelligente plot og en bra penn gjør at bøkene hans ikke drukner i mengden i samme grad som mange andre i sjangeren, om jeg skal være dristig nok til å konkludere etter å ha lest en 3-4 bøker av han tidligere.

Carmine Street er, med tanke på de tre kvinnene som nylig kom til rette i USA etter mange års fangenskap, skremmende aktuell. Her står nemlig også en bortføringssak i sentrum; fire år gamle Sarah blir frekt tatt med i en bil like utenfor huset der hun bor med foreldrene Winnie og Erik, sistnevnte er til og med øyenvitne til det hele, men rekker ikke å gripe inn.

Da det hverken er spor etter henne eller kidnapperen(e), flytter foreldrene etterhvert til New York, med håp om å klare å leve videre. Det er selvsagt ubeskrivelig vondt å miste et barn, men Winnie har faktisk mistet både mann og barn tidligere også, i en trafikkulykke. Det viser seg imidlertid etterhvert at Winnie ikke forteller hele sannheten til Erik, og historien får en dramatisk utvikling
.
Erik, som er forfatter, er fortelleren i boken, og han er begeistret for New York, ja han er så begeistret at han gir inntrykk av at byens innbyggere er mer hjelpsomme og oppofrende enn noen andre bybefolkninger!
En slik lett naiv holdning er  gjerne på sin plass i en underholdningsroman.