lørdag 4. mai 2013

Linde: Agnes i senga



Roman 2012,
324 sider















Jeg likte godt Heidi Lindes forrige roman;; Nu jävlar(se her) så jeg regnet med at hennes nye, utgitt i fjor, også ville være verdt å lese. Det er den da også, men jeg synes den forrige var bedre. Det kan kanskje ha sammenheng med at jeg ikke blir like betatt andre gangen av de litt snodige karakterene vi møter i teksten; men både morsomt og grusomt er det imidlertid fortsatt, rett som det er.

Ikke overraskende heter hovedpersonen Agnes, men fortellerperspektivet ligger utenfor henne, vi ser det hele litt på avstand. Og det kan være like greit, for i forholdet til William, som er sentralt i boken, er det ikke spesielt mye varme. Som i den forrige romanen er det temmelig tilfeldig at disse to hovedpersonene blir et par, og jeg aner en kritisk holdning til at kvinner, også i vår tid, kan være for passive i paretableringsfasen.

Anagrammet i bokens tittel får meg til å tenke at fortellingen nærmest snor seg rundt seg selv; .kronologien er i hvert fall brutt opp og det er stadige hopp fram og tilbake i handlingen, helt tilbake til Agnes' oppvekst., men hovedvekten av fortellingen ligger altså på møtet, og etterhvert forholdet mellom Agnes og William. Han tjener åpenbart mye penger, men er samtidig ofte sur og grinete, ja han virker ofte temmelig barnslig. En kontrast til William er Samuel, som det ser ut som om  Agnes vil gå inn i et forhold til mot slutten av boken, og da kan vi forlate henne i denne omgang.

Jeg har betegnet personene i boken som 'snodige., sett fra Blindern er de vel knappest det, de er kanskje nærmest gjennomsnittlige karakterer i det senkapitalistiske samfunnet, der posørene synes å ha et kort eller tio i ermet. Samtidig blir de grundig avslørt som skall med lite innhold i enkelte situasjoner, som da William forteller Agnes at han har funnet en ny og ønsker at hun flytter ut. ( Se 'Fra ukens lesning, Linde'). Og hva med Agnes selv?  Nei, jeg tror du bør finne ut av henne selv, hun synes å være en av de (mange) kvinneskikkelsene (og nå referer jeg selvsagt utelukkende til litterære skikkelser!) jeg ikke blir klok på, men desto mer fascinerende er hun selvsagt!

2 kommentarer:

  1. Eg har nettopp lese Agnes i senga, og likte den veldig godt. Syns Heidi Linde skildrar Agnes med varme og lun humor, sjølv når hovudpersonen dyrker kjærlighetssorgen og ikkje vil forlate senga... Lot meg sjarmere av Samuel, og blei passe irritert på nokre av dei andre karakterane, som William, faren og venninna;) Har ikkje lese Nu, jävlar!, men den skal lesast snart!

    SvarSlett
  2. Utvilsomt Agnes det er lettest å sympatisere med i alle fall!

    SvarSlett