Skomsvold: Monstermenneske

Roman 2012
Oktober forlag
580 sider














'Har dere den siste til hun med den islandske navnet?'  Ja, Kjersti Annesdatter Skomsvold  skriver selv i sin nye bok at hun blir referert til på denne måten, og det betyr at hun iallfall blir husket. Forresten er det allerede nå, etter den vanskelige andreboken, all grunn til  å tro at tekstene hennes vil bli husket en stund uansett. Hennes første, se her, har nærmest blitt en kultbok som 'alle' synes å ville lese.

Om en går direkte fra hennes første til denne andre, kan en lett få sjokk, for sjelden utgir en forfatter to bøker etter hverandre som er så ulike som dette! Mens den første var en superkonsentrert fortelling om en eldre kvinne, er dette en temmelig utflytende sak om en ung kvinne. Nåvel, å si at de er totalt ulike blir feil; det finnes opplagt likheter også, som at begge hovedpersonene strever ganske ettertrykkelig med å finne ut av livet. Dessuten er det i begge tekstene rikelig av en uforlignelig humor.

Monstermenneske handler om en person som synes til forveksling lik forfatteren selv, den må derfor sies å være i slektskap med Knausgårds epos, og det blir ganske vittig da 'Skomsvold' observerer en lang, hengslete fyr på litteraturfestivalen på Lillehammer: Det der var forfatteren Knausgård, sier noen. Aldri hørt om han, sier vår kvinne.

Tekstens utforming kan minne om dagbokens, om en tenker at datoer er strøket ut; den er absolutt så springende og personlig som en slik tekst vanligvis er. Å tro at teksten er like usensurert som en reell dagbok er selvsagt naivt, men jeg grep faktisk meg selv i å tenke i de baner, noe som selvsagt er et kompliment til forfatteren.

Hovedpersonen har ME, tretthetssyndrom, og mye dreier seg naturlig nok om hvordan hun prøver å takle dette, f.eks gjennom skriving. Sentralt i fortellingen er også et år på Nansenskolen, ikke minst er det personer hun treffer der som blir viktige videre også. Og jeg følte nesten jeg var tilbake på skolen, 35 år etter at jeg gikk der selv!

Kjersti Annesdatter Skomsvold er en svært lovende forfatter, men jeg synes nok at denne nye boken er en liten nedtur fra den første. likefullt ser jeg fram til den tredje!