Vann. Legender om et selvmord

Noveller
Gyldendal 2011
Oversatt av Hilde Stubhaug
Originaltittel: Legend of a Suicide,
utgitt av University of Massachusetts Press 2008.
240 sider










David Vann er i ferd med å etablere seg som en ny litterær stjerne, og dette, som var debuten, gjør det lett å forstå suksessen, for her er en sterk historie, kombinert med en utsøkt bruk av virkemidler. Jeg skriver 'en' historie, for selv om det er seks tekster med hver sin overskrift, er det i bunn og grunn om de samme menneskene, som lever litt utenfor allfarvei, ja i hovedteksten, Sukkwan Island, skal far og sønn overvintre i en primitiv hytte som faren har kjøpt i et ellers helt folketomt område. Jeg kaller dette for hovedteksten fordi den er suverent lengst med ca 160 sider, og egentlig er en roman som godt kunne stått helt på egne ben, men som altså er plassert sammen med noen mer typisle noveller.

Det er i alle fall 'a hell of a read'. Kort skissert: Tenåringssønnen har egentlig slett ikke lyst til å være med på farens opplegg, men føler han bør. Han mistrives da også fra første øyeblikk, men faren har så store mentale problemer at han ikke synes å være i stand til å skjønne hvordan sønnen egentlig har det, som også - typisk nok - klager minimalt fordi han mener han har  forpliktet seg til å være der helt fram til neste sommer. Faren er også dårlig forberedt på alt det praktiske som må gjøres på et sted som dette for at de rett og slett skal kunne overleve vinteren. De er også uheldige ved at en bjørn ødelegger det meste av provianten og forsyningene mens de er på en rekognoseringstur. Uten å røpe for mye av den intenst spennende historien, kan jeg ta med at den er delt i to og at fortelleren av nødvendighet er en annen i del 2 enn det var i del 1. Må nok også ta med at det er en usedvanlig dyster fortelling som ikke egner seg for sarte sjeler...God fornøyelse!