Akkurat som the Beatles var typiske for 60-tallet er også amerikanske the Byrds det, ja jeg er fristet til å si at denne gruppen i enda større grad kan sies å høre hjemme i dette tiåret, selv om det i motsetning til the Fab Four var liv i the Byrds også etter 60-tallet! Det høres gjerne snålt ut , men begrunnelsen min er at alle de vesentlige utgivelsene deres skjedde på 60-tallet; luften gikk ut av ballongen på 70-tallet.
The Byrds var en gruppe med stadig skiftende besetning, noe som kommer klart fram på platene, det er stor spennvidde. Det er et studium i seg selv å redegjøre for hvem som var med i gruppen når, jeg nøyer meg med å nevne de jeg oppfatter som de viktigste:
-Roger McGuinn (gitar og vokal)
-David Crosby (gitar og vokal)
-Gene Clark (vokal)
-Chris Hillman (bass og vokal)
-Michael Clarke (slagverk)
-Gram Parsons (tangenter, gitar og vokal)
De ga ut sin første plate i 1965, og det ble en kjempesuksess takket være deres strålende tolkning av Dylans Mr Tambourine Man. I det hele tatt ble det en spesialitet for gruppen å tolke en eller flere Dylanlåter så å si på hvert album.
På debuten var 4 av 12 sanger av Dylan, mens på oppfølgeren 'Turn, turn, turn' (65), var dette tallet halvert. 'Eight miles high' (66), inneholdt ingen Dylanlåter, til gjengjeld ble de mistenkt for å hylle forbudte stoffer i tittellåten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar