'Vi er på skolen. Noe alle husker resten av livet sitt, nedsenket i kroppens erfaring. Det er nok bare å lukke øynene, så kan man stå på et bestemt punkt, der ekkoene etter skoledørene som slås igjen, fremdeles kan kjennes, idet de forgrener seg ut i armene og ned i beina, og man gjenkjenner kanskje frykten for å få juling eller frykten for å bli tvunget til å lese høyt i en norsktime. Og tar man ett skritt fram, kan man først se utsikten fra pulten sin i 2.klasse, tar man ett skritt til, kan man se utsikten fra pulten sin i 8.klasse, og ser man ned foran seg: pulverisert kritt og de grå, tørre arkene i mattebøkene, der de stolprete forsøkene på å avsløre de skjulte verdiene av X-er og Y-er står nedtegnet. Man kan tenke seg knaggene i korridorene, der det alltid henger en pose med en stillongs som tilsynelatende ingen savner,, og noen joggesko med harde. sprukne gummisåler som dingler etter lissene, man kan også se vesker ransler, jakker, kanskje huske ristene som lå over taklysene, 20x40cm, og de kinesiske gitarene med røde sløyfer på musikkrommet som av og til dulter borti hverandre. Man kan se vaskene på naturfagsrommet og såpedispensren med rosa såpe, maleriet av ungdommene som holder hender under en regnbue, malt på en murvegg i skuret utenfor hovedinngangen. Man kan kjenne den sedvanlige lukten av sur melk etter at en åpnet kartong har blitt kastet, men søppelposen ikke båret ut. Drikkestasjonene, små vasker som sender ut buede vannstråler, aldri helt kalde når man legger leppene til. (Fra Evjemo: Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet, 2012.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar