- Bli med inn, skal du få høre nokke stilig, sa Bønnaen til meg en dag sånn ca 1968, vi var 10 år cirka og trodde vi visste det meste! Vel inne i stuen var det rett bort til stereoanlegget, jeg husker de hadde et for den tiden ganske flott anlegg som jeg siklet etter, og på med en plate, Johnny Cash at San Quentin. Joda, det var tøft, ikke minst da Cash synger at han skjøt en kar i Rino, just to see him die. Responsen fra publikum, dvs fangene, er forbløffende, de roper og applauderer som om fengselslaget deres hadde gått til topps i en stor turnering! -Hørte du?, gapte Bønnaen. Jeg måtte innrømme at Cash kunne være kul, men country var det like forbannet, og i mine øyne var alle som kunne ha noe å gjøre med den sjangeren håpløst fortapt...
Vel, Cash er nok en av de viktigste personene som siden den tid har fått meg til å revurdere dette totalt,
det er ikke hva de spiller, men hvordan.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar