Drømmen om 60-tallet: The Band

Hva kan være mer upretensiøst enn å kalle et band for 'The Band'? Tja, kanskje det er pretensiøst så det holder, det kan jo også tolkes dithen at de så på seg selv som om de var hevet over konkurranse! Både musikalsk og i sitt image må uansett Bandet sies å være ganske så representative for 60-tallet. Mest kjent var de antakelig for å være Bob Dylans orkesterband på slutten av tiåret.

The Band het opprinnelig The Hawks (morsomt i seg selv for meg!), og bestod av fire canadiere og en amerikaner. Sistnevnte, Levon Helm, trakterte slagverket foruten å være en sentral vokalist, men det var egentlig bare gitaristen, Robbie Robertson, som ikke var viktig på sangsiden, til gjengjeld ble han mer og mer sentral som komponist.. De øvrige: Garth Hudson: tangenter og vokal. Richard Manuel: Vokal, piano, saksofon og munnharpe, Rick Danko: Vokal, bass, fiolin og trombone.

De debuterte med eget album i 1968 kalt 'Music from Big Pink', utstyrt med en fargerik barnetegning i front, kunne en tro, men det er faktisk Dylan som har bidratt med sitt. Big Pink var et hus hvor de forøvrig allerede hadde spilt inn det som på midten av syttitallet - etter all verdens rykter og spekulasjoner -  ble utgitt som 'The Basement Tapes', men altså innspilt allerede i 1967. Det gikk en masse rykter om disse innspillingene, i tillegg var det en populær bootleg (uoffisiell piratutgivelse), naturlig nok, siden det var eneste måten å få tak i disse spesielle opptakene. I 1975 kom så en dobbelplate  med 24 låter, som iallfall bekreftet at dette var altfor godt til å støve bort. Jeg tipper at det bare er et tidsspørsmål før vi har på markedet en boks med 'The Complete Basement Tapes'. Uansett vil jeg hevde at det hører hjemme under '60-tallet', siden låtene både ble laget og innspilt da.

Mesterverket til 'The Band' er i de flestes øyne og ører deres andre plate, fra 1969 og for enkelhetsskyld (!) bare kalt 'The Band'. Her er bandet virkelig samspilt og, som noen har påpekt, for en gangs skyld virker det som om de hadde det kjekt i studio. Mange av deres mest kjente låter er også å finne her, som 'The Night They Drove Old Dixie Down' og 'Up On Cripple Creek.' I løpet av de første årene på 70-tallet kom det flere mer likegyldige album fra gruppen, før de avsluttet med en storslått konsert medmange prominente gjester.  Konserten ble utgitt både som film og plate, under navnet 'The Last Waltz'.