Retrospektivt hjørne: Døde forfattere jeg alltid bærer med meg (del 2)

Arild Nyquist (1937-2004)

Arild Nyquist var en stor humorist, og han brukte ofte en naivistisk form. Dette var grunnlaget for hans undrende innfallsvinkler til livet, noe som trolig også var en overlevelsesstrategi. Skrivingen hans hadde i det hele sannsynligvis en utstrakt terapeutisk funksjon ettersom han hadde en traumatisk oppvekst som bl.a ga seg utslag i spiseforstyrrelse og andre psykiske plager. Av prosaen hans vil jeg trekke fram de selvbiografiske Barndom og Ungdom, samt Kollvikabrev. I sistnevnte er  han i mine øyne er på sitt absolutt morsomste. Han var også lyriker, selv om noen, deribalt en stortingspolitiker fra Stortingets talerstol, brukte Nyquist dikt ' Nå er det jul igjen', som et skrekkeksempel på hvilke konsekvenser innkjøpsordningen kunne ha. I mange år samarbeidet han med musikere, dro på turne og spilte inn en rekke plater, hvorav Epleslang er den klart beste, etter min oppfatning.

Georges Perec (1936-1982)

Perec var sønn i en polsk-jødisk familie som havnet i Frankrike pga jødeforfølgelsene. Med tanke på bakgrunnen hans er det betegnende at han skal ha elsket alle slags ordleker der en søker å finne en løsning (frihet) gjennom et bestemt mønster (tvang). Hans hovedverk: Livet bruksanvisning, sprenger seg da også ut av enhver konvensjon i sitt  forsøk på å være en totalroman som griper alle vesentlige aspekter ved det fortalte. Det er iallefall en fascinerende bok, der en døende maler vil lage et maleri som viser innsiden av den store leiegården han selv bor i., i Paris..Boken kom på norsk i 1996, atten år etter originalen, og det er en bok jeg definitivt vil lese på nytt, og det sier jeg ikke om så mange bøker! (Dette var forøvrig også siste bok ut i Gyldendals glimrende Vita-serie, som jeg må si det var synd de la ned, noe tilsvarende har vi vel ikke i dag?)

Aksel Sandemose (1899-1965)

 Sandemose har jeg hatt eget innlegg om i denne spalten tidligere, se her. Vi leste Det svundne er en drøm på gymnaset, og dermed var jeg solgt. En annen 'obligatorisk bok fra Sandemose, er En flyktning krysser sitt spor. Sandemoses tekster beveger meg på omtrent samme måte som Munchs malerier; det er rått, sterkt og direkte 

Amalie Skram (1846-1905)

For en dame dette må ha vært! Trøblete oppvekst, giftet bort som syttenåring til skipskapteirn Müller (familienavnet til Amalie var opprinnelig Alver), skilt fra han etter å ha seilt på de syv hav i flere år - og fått grunnlag for å skrive noen av de beste skildringene av seilskutelivet i norsk litteratur, i To venner, et av bindene i Hellemyrsfolket - flyttet til Danmark da hun giftet seg på nytt med forfatteren Erik Skram, og dermed med solid bakgrunn for å  skrive 'ekteskapsromanene' sine også ( f.eks Forraadt).. Innlagt på psykiatrisk sykehus, sterkt skildret i Professor Hieronimus og Paa St.Jørgen.. Hovedverket er og forblir like fullt slektsskildringen av folket fra Hellen, der første bind, Sjur Gabriel, er genialt og nyskapende - tenk bare på hennes bruk av dialekt i replikkvekslingen mellom striler og byfolk som handler fisk, fantastisk. Bare synd at mange ikke leser hele verket, de tre neste bindene står ikke mye  tilbake.for  det første nemlig.

Göran Tunström (1937-2000)

 Juloratoriet  er en usedvanlig vakker bok, særlig om en leser den i originaltapning, og i  tillegg selvsagt en sterk fortelling om 'människor (...) sökande efter balansen mellan sorgens ofrånkomlighet och kärlekens livsbejakande kraft.'( Fra vaskeseddelen til min   svenske utgave ( svenske billigbøker er forresten virkelig billige, også her til lands, så det koster lite å (forsøke) lese svensk. ( Dette var dagens innlegg i korstoget 'Slutt med å oversette nabolagslitteraturen i de nordisk landene!)) Resten av produksjone til Tunström kommer nesten uunngåelig  til å bli stilt noe i bakgrunnen, men jeg anbefaler sterkt Prästungen.

Avslutningsvis kan jeg konstatere at jeg er mest oppatt av prosaforfattere, at jeg er temmelig sjåvinistisk (tre av ti med sterk tilknyning til Bergen!) , at jeg synes å ha vært pinlig bevisst at det måtte være et minimum av kvinner med for at oversikten skulle bli tatt seriøst. Noen flere observasjoner du gjør deg, kjære lser?)