Moore: The Lighthouse

Tittel: The Lighthouse
Forfatter: Alison Moore
Sjanger: roman
Utgitt:: 2012
Forlag: Salt (London)
Sider: 182







'There were still shipwrecks,' his father said, 'after the lighthouse was built,'

Dette er den andre av finalistene til årets nylig utdelte Man  Booker Prize jeg leser på kort tid. Prisen gikk forøvrig til Hilary Mantel, som også fikk den forfjor. Beats me...
'Lighthouse' er historiene til Futh (sic) og Ester og personene rundt dem. De to, Futh og Ester, har i utgangspunktet ingenting  å gjøre med hverandre, men de treffes tilfeldigvis og enda mer tilfeldig får møtet avgjørende betydning.

Det er ikke mye futt i Futh; han er da også sosialt helt isolert. Utrolig nok gifter han seg, men det sier jo sitt at det er faren som er 'best man', altså forlover for Futh. På fortellingens nåtidsplan er ekteskapet til Angela nylig slutt, og vi får gradvist avdekket gjennom tilbakeblikk at hun har hatt et forhold til en Kenny som Futh vokste opp med. Forholdet startet sannsynligvis allerede på bryllupsnatten til Futh og Angela, og varer gjennom hele ekteskapet. Futh tar de to på fersken, men synes ikke å ville innrømme det overfor sge selv, slik at det er  hun som må ta initiativ til brudd! Han er kort sagt en noksagt,eller som vi sier i Bergen: Du kan ta han på øget uten at han reagerer...

Ester er en helt annen type, hun tar for seg av de menn som kommer i hennes vei, og en av dem var ektemannen Bernhard, som er bror til den hun først var forlovet med, men som hun brøt forlovelsen med umiddelbart etter at Bernhard dukket opp. Siden det har hun tydeligvis vært nærmest systematisk utro, og hatt rikelig med anledning til dette, da  de driver et vertshsu sammen. Bernhard er ikke dummere enn at han skjønner og er lei, og i det Futh dukker opp på versthuset, har Bernhard øyensynlig fått nok. Takket være Fuths klossethet og uheldig timing mht når hvem kommer ut en dør, spisser det seg mot en dramatisk slutt.

Det hele blir litt for flinkt konstruert for min smak, men det er gjerne de tafatte mennene som irriterer meg egentlig. Kvinnene er heller ikke akkurat framstilt siom noen idealfigurer, men likevel langt å foretrekke framfor  de fisne 'fuhter'