Godøy: Solskinn og død

Forfatter: Bjørn Godøy
Tittel: Solskinn og død
Sjanger: Fakta, historie
Utgivelsesår: 2010
Forlag:Spartacus
Sidetall: 216











Det var interessant å lese denne boken umiddelbart etter Mario Vargas Llosas Kelterens drøm, både fordi de begge inneholder mye stoff om kolonialiseringen av Kongo og fordi perspektivene på stoffet er temmelig ulike, men historiene likevel må sies å bekrefte hverandre.

I Vargas Llosas roman, er Kongo en av flere scener i skildringen av en historisk person. Det er et halvdokumentarisk preg over teksten, det er fiksjon som støtter seg på fakta. Godøys bok må sies å være en faktabok som redegjør så samvittighetsfullt som mulig om hendelsene slik de støttes opp av en rekke kilder, boken inneholder en rikholdig kildeliste. Framstillingsformen er fortellingen, stoffet er popularisert og fortalt  med virkemidler fra fiksjonslitteraturen for å gjøre det enkelt tilgjengelig.

Solskinn og død, har undertittelen Nordmenn i kong Leopolds Kongo, og konsenterer seg da også om de nordmenn som dro dit i årene før og etter 1900; hvem de var, hvorfor de dro og hva som skjedde med dem.Samtidig settes skjebnen deres inn  en større sammenheng, hvor det synes åpenbart at Godøy og Vargas Llosa har benyttet seg av mange av de samme kildene. (Og hvorfor kan ikke egentlig forfattere av historiske romaner begynne  å legge ved kildeliste?)

Et par hundre nordmenn dro til Kongo i det aktuelle tidsrommet, og selv om dødeligheten var høy pga de uvante og til dels ekstreme forholdene, kan en forstå motivasjonen; de fleste som dro ville vært noksakter på luselønn hjemme, i Kongo fikk mange av disse ledende, betrodde stillinger og var i praksis eneherskere over områder på størrelse med et mindre europeisk land. (Det kan være grunn til å nevne her at Kongo er mer enn 80 ganger større enn 'moderlandet' Belgia!)

Forfatteren er ingen stor stillist, men teksten er ryddig og greit lagt fram og kan trygt anbefales alle som er opptatt av historie.