fredag 28. september 2012

Løken: Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd



Stig Beite Løken debuterte tidligere i år med denne samlingen av tekster, ni i tallet, utgitt som noveller. De ni tekstene har alle korte overskrifter som 'Bassenget', 'Blokken' og 'Sprekkene' (de tre første), og jeg får en fornemmelse av at den lange tittelen skal  utgjøre en kontrast og for eksempel vise til spenningene i tekstene.

En fellesnevner for en majoritet av tekstene er nemlig et element av noe helt uventet, kall det gjerne magisk, i en ellers hyperrealistisk setting. Svømmebassenget på en skole viser seg være bunnløst når lyset er av. En skoleklasse på tur kommer over store mengder glassmaneter langt inne i skogen, og det er øyensynlig bare begynnelsen.

Det er veldig gode anslag i mange av tekstene, den første, Bassenget, har for eksempel et klart grøsserpreg over seg, men så blir teksten for ordrik, underteksten forsvinner og spenningen med den; det blir et antiklimaks til slutt. Derfor er jeg også noe skeptisk til å kalle dette noveller, ja, at en del av tekstene nesten er på skissestadiet gjør det ikke bedre, og jeg mener at dette er eksempel på at tekstene heller kunne seilt under flagget som heter 'Fortelling'. Nåvel dette nærmer seg selvsagt flisespikkeriet i forhold til helheten, som absolutt må få godkjent og skaper forventninger i forhold til 'den vanskelige' andreboken.

Denne innbundne førsteutgaven er laget i 'pocket'-format, svært leservennlig, spør du meg, jeg tenker selvsagt på hvor mye lettere det er å ta med seg en slik bok, f.eks på innerlommen. Det går hermed en oppfording til forlagene om å gi ut bøker med et forholdsvis begrenset sideantall i dette formatet!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar