Jeg ga opp etter ca 100 sider, jeg kom liksom aldri inn i teksten. Det var en enorm detaljrikdom, jeg fikk aldri tak i fortellingen - i den grad det måtte være noe slikt.
For noen uker siden begynte jeg på den kinesiske Livet og døden tar rotta på meg, av Mo Yan. Absolutt lettere enn Nadas, men etter ca 200 sider innså jeg at jeg var gått meg vill i denne teksten også, og nå føles det som om tekster på rundt 200 sider er det maksimale jeg kan fordøye for tiden. Fortsatt er det jo mer enn nok å velge i, men jeg har mange volumiøse verk som jeg egentlig har lyst til å lese, jeg nevner Trolldomsfjellet, Ville detektiver, IQ84 og Heimdal. California. Er det noen som har noen gode råd for å bedre lesekonsentrasjonen?
Det går litt opp og ned med lesing, jeg tenker at det er bra - da får man tatt inn alt sammen, kanskje det er noe som jobber i tankene? Jeg har hatt det litt sånn selv i det siste, men nå har jeg tatt frem noen av de litt kortere romanen: Geir Gulliksen og nå Paul Auster. Gode bøker som rommer refleksjoner både om det å være menneske, det å lese og å skrive. Kos deg i regnet og høststormene, lytt til god musikk og vær helt trygg på at leselysten kommer tilbake.
SvarSlettJeg har aldri funnet noe "knep" som fikser manglende lesekonsentrasjon annet enn tid. All erfaring tilsier at plutselig er den der igjen. Som Janicke sier: det går opp og ned, det er helt greit tenker jeg. Har det litt på samme måte selv om dagen. Jeg har begynt på flere bøker på en gang, og kommer ikke helt i mål med noen. Dessuten har jeg jo plutselig pensumbøker som må leses, og mye av lesetiden går med til dem. Men så lenge pensum er ting jeg synes er spennende, er jo det helt greit.
SvarSlettEg er einig med Janicke i at det går opp og ned. Det gjer alltid det, og det er ikkje noko gale med å ikkje alltid les to bøker i veka, året rundt. Eg synest det er viktig at lesinga er lystbetont, viss ikkje forsvinn jo heile gleda. Så når eg ikkje har lyst til å lese, gjer eg heller andre ting.
SvarSlettNår det er sagt, 1Q84 er noko av det beste eg har lese på lenge. Eg syntest alle tre binda var vanskelege å leggje frå seg, og det å måtte vente frå september, då eg var ferdig med del to til bind tre kom ut i mars, var ei prøve for tålmodet. Så av dei mursteinane du har på lista di, trur eg 1Q84 kan vere ein godt egna plass å starte.
Takker for hyggelige og gode råd; jeg vet jo selv av erfaring at det er som dere sier; leselysten går i bølger og den skyller nok snart innover meg igjen, tenker jeg, forhåpentligvis med konsentrasjonen i kjølvannet. Innerst inne kjenner jeg nok på at det henger sammen med det usikre i livssituasjonen min, sykdommen blir verre, og hemmer meg mer, det er for eksempel bare i gode perioder at jeg kan skrive på en pc. Må nok i det hele tatt jobbe med å akseptere at det meste jeg foretar meg må gå i sneglefart, men som kjent vant sneglen over haren!
SvarSlett