Chan Koonchung fikk utgitt denne romanen, der handlingen er lagt til 2013, i Hong Kong i 2009 , men ikke i resten av Kina. Det er etter det jeg har skjønt kinesiske myndighters måte å praktisere ytringsfrihet; en kan ytre seg fritt så lenge det ikke er mange mottakere I fjor kom den forøvrig i norsk utgave, oversatt direkte fra kinesisk av Lars Peder Kallar Devold.
Det kan synes underlig at denne boken ikke ble godkjent for utgivelse, i følge boken har nemlig folk i Kina det tilsynelatende bedre enn noensinne i 2013, derav titte len. Det er like fullt i mine øyne en klar ironisk undertone i tittelen også; folk synes historieløse: 'Folket vil ikke glemme, hadde Journalistforeningen i Hong Kong kalt boken som de ga ut for å minnes det som skjedde fjerde juni i 1989. Men kunne man ta det for gitt, det at de ikke ville glemme? For de aller fleste unge i Kina hadde det som skjedde den gangen overhodet ikke entret bevisstheten deres'
Det er hovedpersonen, Chen, som lenge har vært i eksil, som er åpent kritisk til hva som foregår, han lurer på hva som er å foretrekke; å leve i 'det gode helvetet' eller 'det falske paradiset'. Slik får forfatteren rettet et kritisk blikk mot sitt eget samfunn uten å lide overlast iallfall.
Boken begynner med en scene som kunne passet inn i en fantasybok (tror jeg!), en måned , eller helt presist 28 dager, er nemlig slettet fra det kollektive minnet, med noen få unntak, selvsagt hos sentrale personer i fortellingen. Jakten på disse fire ukene danner enslags ramme i begynnelsen, men blir etterhvert kanskje mer et symbol på det bunnløse moralske tomrommet i det kinesiske samfunnet:
' Over hele landet satt mennesker fengslet eller under overvåkning, De var menneskerettighetsadvokater, dissidenter,partistiftere og offentlige intellektuelle. De var misjonærer for menigheter som preket i det skjulte, opphavsmann til manifester med krav \om demokrati og reform.'
Vår mann, Chen, kommer i kontakt md folk med innflytelse, ikke minst gjennom en slags privat filmklubb der de ser gamle filmer mens de drikker dyr rødvin, en effektiv måte å vise fram spennvidden i dagens Kina! Her dukker den mektige partifunksjæren He Dongsheng opp, ja ofte er det bare verten, Chen og He til stede, og samtalen kan gå ganske fritt, He Dongsheng tror det er Kina som må ordne opp i verdensøkonomien, men da må ledernes posisjon være så sterk at ingen opposisjon har mulighet til å eksistere, og det vil bare kunne skje ved en sterk krise, tenker han selv.
Samtidig blir kritikken mot kommunisrpartiets styring så kraftig mot slutten av boken at det er nærmest utrolig at den kunne bli utgitt i Hong Kong også, som jo for lengst har blitt en del av Kina. Her er et av mange eksempler; Kan et ettpartidikaur løse sitt eget korrupsjonsproblem? Ja, se bare på kronprinsene dere har avlet fram, der går gods, gull og embete i arv fra den ene generasjonen til den andre. Det er faen meg skandaløst, det! Det er rett og slett ikke annet enn kameraderikapitalisme.'
Alt i alt en fascinerende, og ganske spesiell fortelling fra det moderne Kina.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar