Da jeg hadde lest ca halve boken, tenkte jeg at dette var en bok om og for gutter, gutter i alle aldre og fasonger, det er stor spennnvidde i persongalleriet.. Så viser det seg at de to neste fortellingene har en jente som hovedperson! Det er som om forfatteren peker nese til meg!
I mine øyne er det de to lengste fortellingene som absolutt fungerer best, og det er umulig for meg å la være å tenke at disse er de mest personlige, med liten distanse mellom hovedperson/forteller og forfatter. Vi befinner oss i to av de største forstedene til Bergen på åttitallet; Fyllingsdalen og Åsane. Og som i en enhver forstad er det kjøpesenteret som er livsnerven, det er her fortelleren treffer kassadamene sine! De første linjene i tittelfortellingen lyder:
-Den første var Silje, som jobbet på Oasen da jeg gikk i sjette klasse. Et par måneder etter at jeg så henne første gang, var hun avbildet i lokalavisen sammen med butikksjefen, og slik fikk jeg vite navnet hennes.
Mens tittelnovellen først og fremst er fornøyelig om forelskelsens ulike faser, kommer det inn en sårhet i den andre langteksten, 'Snille gutter'. Her starter det riktignok også med en forelskelse, men så drukner objektet for forelskelsen ganske så snart, og det blir tapet av det som kanskje kunne vært noe som står i sentrum.
Kristian Hæggernes er en spennende ny forfatter, og jeg gleder meg til han kommer med en roman.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar