Barnes: The Sense of an Ending

Legg til bildetekst

Julian Barnes er en av disse forfatterne som skriver så vakkert at nær sagt uansett hva teksten handler  om er det en estetisk nytelse å lese.
Fjorårets tynne roman (150 s) er et godt eksempel på dette; et selvmord står i sentrum for handlingen, men det kan aldri knekke lysten som ligger i å lese hver side, hver setning i denne boken.

Nå, det egentlige sentrumet for handlingen er vel ikke selvmordet - og ved ettertanke er det forøvrig faktisk to selvmord - nei, det er nok fortelleren, Tony Webster. I bokens to deler tar han oss først til skoledagene i London, der han og kameratene Alex og Colin inkluderer en ny elev, Adrian, i sin lille klikk.Adrian viser seg raskt som en spesiell og  intellektuelt begavet gutt som bl.a gjør rede for hva historiefaget går ut på slik at læreren konkluderer med at han trygt kan pensjonere seg om Adrian overtar undervisningen.

I andre del har det gått mange tiår, alderdommen nærmer seg og vi får gradvis avdekket  hva som har skjedd. Det er dramitisk nok i en historie som egentlig ikke trenger mye dramatikk for å være interessant , der den prøblematiserer på en fortreffelig måte hvor vanskelig det er å fortelle både en historie og om historien.Anbefales!