Sæterbakken: Gjennom natten

Det er selvsagt helt umulig å lese Sæterbakkens siste roman Gjennom natten upåvirket av hans nylige selvmord. For uansett hvor mye dette faktisk er en roman, så handler det like fullt om en familie der yngstebarnet, en gutt,  også oppsøker døden.

Fortelleren er faren til denne gutten, tannlege Karl Meyer, som har sett sønnen krype inn i seg selv, i ekstrem grad etter at Karl blir sammen med en yngre kvinne og for en stund forlater familien. At han vender tilbake er til stor glede for storesøsteren, men broren blir om mulig enda mer negativ til faren.

Så når sønnen dør, oppstår det naturlig nok en eksistensiell krise for Karl, og det resulterer i at han gir seg i kast med en kronglete reise mot et hus i Slovakia der det sies at en vil oppleve det mest grusomme en kan tenke seg med en påfølgende Katharsisvirkning. Jeg skrev 'kronglete' fordi han tar toget og lar tilfeldige hendelser og pesroner på veien være  bestemmende for hvor lenge han er på reise. Han har uansett et ønske om å nullstille seg og har i den forbindelse slettet alle kontakter på mobilen, med unntak av datteren og sønnen, og det er helst sistnevnte han skriver til.

Slutten av boken er en skikkelig gyser, og jeg antyder frekt at det tør være en hovedgrunn til at den nylig fikk ungdommens kritikerpris.  Les den da vel!