Sæterbakken; Incubus

Dette var Stig Sæterbakkens første roman, og jeg innrømmer glatt at hans nylige bortfall er grunnen til at jeg har lest den akkurat nå, og antakelig at jeg fikk lest den overhodet. Og la det være sagt med en gang, dette er for dem som vil lese alt av Sæterbakken,; romanene  hans fra og med Siamesisk må nok sies å være mer leservennlige. Ikke for det at dette er en spesielt tung eller vanskelig tekst, men sett som roman får i alle fall jeg dårlig tak på hva helheten måtte bestå av, men i detaljene er det utvilsomt mye 'sjokkerende'. Og sett l lys av selvmordet nylig, kan en lett lese 'varsler' allerede i denne teksten, utgitt  i 1991:       'Morderne (som avbryter ene annens eller flere andres liv) straffes, mens jordmødrene (som hjelper den ene etter den andre inn i et misrabelt liv) går fri. Til grunn for denne ordningen ligger en antagelse om at livet er et gode og døden et onde.'

Mange passasjer viser like fullt at Sæterbakken allerede på dette tidspunktet var en dreven forteller, og det er trist at pc-en hans har stilnet.