Manning: The Rough Guide to Pink Floyd

Mange kjenner nok Rough Guides reisehåndbøker, ikke fullt så mange at de også lager andre 'innføringsbøker', etterhvert en god bunke innenfor musikk. Og som for reisebøkene kjennetegnes disse av grundighet og nøktern saklighet..

Boken er delt i tre: The Story, the Music og Floydology. I den første delen får vi en kronologisk gjennomgang av gruppens liv fra oppstarten i 1965 til de visnet hen på 2000-tallet. Andre del tar først for seg de offisielle platene, fra 'The Piper At The Gates Of Dawn' i 1967 til 'The Division Bell' i 1994, men inneholder også stoff om bootlegs, samleplater og soloprosjekt, samt en presentasjon av gruppens '50 beste', selvsagt høyst subjektivt satt sammen av bokens forfatter, men etter hva jeg kan skjønne ganske ukontroversielt. Det er også interessant at det er tatt med opplysninger om mottakelsen ved utgivelse - og da både hos publikum i form av salg og hos kritikerne i form av omtale.
I siste del får vi en gjennomgang av film om gruppen samt andre kilder.

(Og om noen som har sans for musikken deres ikke skulle ha sett ' Live at Pompeii' fra begynnelsen av 70-tallet, er den med dette sterkt anbefalt. Vulkanlandskapet er som skapt til gruppens musikk, ikke minst fordi døgnets egen lysmester får spille på lag. )

Når det gjelder historien til gruppen er det lagt vekt på å få fram bandmedlemmenes særtrekk, til dels lite flatterende historier. Syd Barret, som tidlig forlot gruppen pga stoffproblemer, får like mye oppmerksomhet ('What happened to Syd?') som de fire andre; Roger Waters, David Gilmour, Rick Wright og Nick Mason.
Konklusjonen er kjent fra tidligere: Gruppen brøt sammen pga indre stridigheter, men musikken lever godt