Zweig: Verden av i går

Denne boken ble jeg klar over da jeg leste sjette bindet av Knausgård nylig; han trakk den fram som et viktig tidsdokument og jeg ble nysgjerrig og ville lese selv
Det har resultert i en interessant 'reise' tilbake i tid. Zweig forteller om livet sitt og får uanstrengt flettet inn sentrale hendelser på veien, såvel som møter med betydelige personer.

Stefan Zweig ble født i Wien i 1881 og vokste opp i et miljø som ga mye rom til høyverdig kunst, noe Zweig og skolekameratene hans omfavner i en slik grad at de knapt har tid til å få med seg at de kommer i puberteten og at også kroppen krever sitt. Skolen er en prøvelse pga altfor omfattende lærestoff som formidles på mest mulig kjedelig vis, men vitebegjæret lar seg ikke knekke, og allerede som tenåring er Zweig etablert som avisskribent.

Han blir rådet til å reise, og på ferden treffer han mennesker som slår ned som lynnedslag, feks den  aldrende mesterskulptøren Rodin som han får observere i arbeid. Dette er fantastisk skildret, i det hele tatt er det Zweigs evne til å formidle sine opplevelser som gjør dette til en høyst interessant tekst.

I den første delen om oppvekst, kan fortellerens holdning nesten virke temmelig naiv og iallfall romantiserende, men da vi kommer til første verdenskrig er alt dette  borte og erstattet med nøktern realisme og sylskarp refleksjon - og jeg innser at Zweig er en forfatter som klarer å formidle fortellerens modenhetsnivå i måten han forteller på.

Zweig forteller i høy grad om den samme tiden og det samme miljøet som Elias Canetti, og det er interessant at han også gjør seg tanker om mennesket i massen som en kan kjenne igjen fra Canetti, som gjorde dette til sitt livsprosjekt.

Dette er en god historietime, kjære lese!