Tysktime: Canetti: Fakkelen i øret

Andre bind i Canettis selvbiografi har undertittelen: 'Livshistorie 1921-1931', og handler dermed om årene mellom han var seksten og tjueseks.. Fremdeles flytter både familien, og etterhvert han selv en del, om ikke så mye som i hans femten første leveår, og vi er med til byer som Frankfurt, Berlin og Paris, foruten hovedbasen Wien.

Canetti er en både flittig og flink student, og vi får her høre en del om hvordan han begynte å interessere seg for massen, noe som resulterte i langvarige studier (tjue år på heltid i følge han selv) og til slutt det omfangsrike verket  'Masse und Macht', publisert i 1960. Vi får skildringer og refleksjoner rundt opplevelser som har vært avgjørende for dette hovedverket i produksjonen til Canetti, spesielt viktig synes hendelsene i Wien 15.juli 1927 å være, da arbeidere i hopetall demonstrerte utenfor justispalasset mot en dom som frikjente noen personer som hadde drept flere arbeidere. Canetti skriver: 'Det er nå treogfemti år siden, og jeg føler ennå stemningen fra denne dagen. Det er det nærmeste en revolusjon jeg har opplevd på kroppen.' Den spesielle tittelen understreker betydningen av hørselsinntrykk i det Canetti observerer, kanskje spesielt godt belyst når han gir seg til å lytte seg igjennom hele fotballkamper på et nærliggende stadion fra sitt åpne vindu. Han er helt uinteressert i fotball, men fascinert av massens lyduttrykk!

Moren, som er temmelig dominerende, vil ha Canetti vekk fra det hun opplever som en snever bokfylt verden, noe som får han til å studere kjemi, men nokså halvhjertet. Enda mer styrende prøver hun å være i forhold til kjæreste, og sønnen ender opp med å dikte opp kvinner han har et forhold  til for å skjerme sin egentlige kjæreste, som moren ikke kan utstå.

Som i første bind får vi mange eksempler på forfatterens unike hukommelse samt hans fabelaktige evne til å bringe leseren nærmest tilbake til de øyeblikk han forteller om. Jeg synes nok barndomskildringene i første bind var spesielt interessante, men ungdomsskildringene er også godt lesestoff, for ikke å snakke om minnene fra sommeren 1928 i Berlin, hvor han omgås mange betydningsfulle kunstnere i et hektisk miljø.