Steve Earle er etterhvert godt kjent og respektert både som musiker (debuterte i 1986 med 'Guitar Town' og har senere gitt ut en rekke gode album), og som skuespiller (The Wire, Treme). Men han at også skriver med hell, er antakelig ikke like velkjent pr i dag. Hans andre bok, etter novelledebuten 'Doghouse Roses', gir grunn til å tro at han vil få positiv oppmerksomhet også i forhold til denne aktiviteten. (Han ga forøvrig ut et album med samme tittel parallelt med bokutgivelsen!)
Tittelen på romanen, 'I'll Never Get Out Of This World Alive', viser til en sang av legenden Hank Williams, som for å understreke budskapet drakk seg i hjel i ung alder. Miljøet vi introduseres for i teksten er heller ikke av de sunneste, befolket som det er av prostituerte og narkomane. Vi befinner oss i San Antonio, Texas, i 1963, den siste byen JFK forlot i live.
Hovedpersonen, Doc, er egentlig farmasøyt. Han har mistet bevillingen pga sitt narkotikamisbruk, men har funnet seg en nisje, han hjelper alle dem som av en eller annen grunn ikke vil ha myndighetene for nærmt - og derfor ikke kan gå til et sykehus. Aborter tar han seg ofte av, og det er et slikt inngrep som lar han komme i kontakt med bokens heltinne, den like unge som vakre Graciela, som nesten dør under inngrepet, men som etterhvert viser seg å ha helt spesielle evner som er med på å snu opp ned på mange tilvante forestillinger i dette miljøet.Uten å røpe for mye av hndlingsopptrappingen kan det sies at hun er en healer - om ikke noe enda 'større' - iallfall er det åpenbart at hun kan hele folk både på kropp og sjel, noe den lokale katolske presten rimeligvis har problemer med..
Boken er fengende og lettlest, men i mine øyne kan Earle med fordel lytte mer til det gamle rådet om 'show, don't tell', en del blir ganske så overtydelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar