Tysktime: Canetti: Den reddede tungen

Ja, dette er faktisk virkelig historien om en tysktime, blant mye annet!

Elias Canetti (1905-94 ) var jøde, med stolte aner tilbake til maurerne i Spania. Da han ble født bodde foreldrene i Ruse i Bulgaria. Men allerede som tolvåring hadde han og familien bodd også i Manchester, Wien og Zürich, og alle stedene ble viktige i formingen av den unge Elias, ikke minst mht språkinnlæring, som topper seg i morens terroraktige 'tyskundervisning' for å få Elias godkjent på det klassetrinnet han etter alderen hører hjemme i da de flytter fra Manchester til Wien - etter at faren dør brått, kun ett år etter ankomst England. Like fullt ble tysk forfatterens hovedspråk videre i livet.

Canetti utga dette første bindet av sin erindringstrilogi i 1977, og da var han altså 72 år, men han synes å ha et utmerket minne helt tilbake til toårsalderen, da stammer nemlig epsioden som har gitt den noe pussige tittelen til boken fra, en temmelig spesiell og for et lite barn ganske sikkert også en traumatisk hendelse, med en femtenårig barnepike og hennes kjæreste i sentrale roller ved siden av forfatteren selv.

Canetti forteller om ulike hendelser på en medrivende måte og gjør fortellingen om sitt eget liv til en stor opplevelse for leseren, og vi bringes samtidig nær viktige historiske begivenheter gjennom reaksjonene og refleksjonene hos personer i og rundt familien Canetti.

Dette første bindet slutter i 1921, mens forfatteren altså ennå bare var 16 år. Som du vil ha skjønt anbefaler jeg denne så sterkt jeg kan, selv gleder jeg meg til de to neste bindene. Jeg vil i omtalen av de to andre bindene også komme inn på andre sentrale verk av Canetti, som forøvrig fikk nobelprisen i litteratur i 1981.