Kinesiske smakebiter: Ma Jian: Beijing Coma

Denne boken har jeg hatt forventninger til, men disse forventningene ble langt fra innfridd, og nå gir jeg boken opp - ganske nøyaktig halvveis i de nesten 600 tettpakkede sidene.

Jeg hadde forventninger fordi jeg har lest en utmerket reiseskildring av samme forfatter tidligere ('Rødt støv'), og fordi denne romanen så langt synes å være det mest ambisiøse litterære prosjektet  mht å få beskrevet opprøret i Beijing i 1989. Det var dramatiske dager, og jeg regner med at alle som så tv-bildene av studenten som stilte seg direkte  foran en tanks og utfordret den, vil huske dette resten av livet,  det er bilder av en styrke lik de så mange av oss har fra ødeleggelsen av Twin Towers i New York.

Beijing Coma begynner noen år før de dramatiske døgnene på Den himmelske freds plass, og vi får bli godt kjent med hovedpersonen Dai Wei og studentmiljøet han ferdes i. Vi får også tidlig vite at han på fortellingens nåtidsplan, på begynnelsen av nittitallet, blir pleiet av sin mor og regnes som en 'grønnsak' uten mulighet til et fullverdig liv, etter at han ble skutt i hodet på kloss hold  mot slutten av studentopprøret. Alt dette er vel og bra, men etterhvert begynner detaljnivået i framstillingen, samt en manglende spenningsoppbygging, å gjøre lesingen til en tung affære, så tung at jeg altså har gitt opp. Nå skal det samtidig sies at på de trehundrede sidene jeg har lest, mener jeg å ha fått innblikk i denne historiske hendelsen på et plan jeg sikkert ikke ellers ville fått, men når dette inkluderer gjengivelsen av selv de minste trivialiteter, som at X har vasket håret tirsdag morgen og Y har dårlig ånde onsdag kveld, så er det en minutiøs skildring som får Knausgård til å virke som en grovsmed og undertegnede til å falle i søvn! Utrolig nok er det knapt dynamikk i teksten, og jeg tror det skyldes den overdrevne detaljerte skildringen, samt kanskje det faktum at vi vet hvordan det går....

Tittelen på boken er noe av det mest interessante, og viser til viktige momenter i fortellingen på tre ulike plan: Beijing går i studentopprørets dager inn i en komaliknende tilstand der alt - en stakket stund - synes å kunne skje, mye pga den komapregete tilstanden til mange av de tusenvis av studenter som går til sultestreik, og fortelleren ender altså opp i et permanent koma. Det er selvsagt billig å antyde et koma hos leseren også, men det føltes i blant faktisk slik!