lørdag 14. mai 2011
Roth: Nemesis
Philip Roth er en virkelig nestor i amerikansk litteratur; 78 år gammel og med en rekke vesentlige utgivelser bak seg, selv har jeg lest fire av bøkene hans tidligere, deriblant gjennombruddsromanen Portnoy's Complaint, som kom i 1969. Ulikt mange andre amerikanske forfattere er det stort sett ikke mursteiner vi får servert fra Roth, derimot er han nærmest årvisst ute med en ny bok, og utgivelsene har kommet tettere med stigende alder! Han har tydeligvis mye å fortelle, og kjekt er det når det gjøres så kunstferdig som han gjør det! Den forrige jeg leste var fine Everyman fra 2006, men nå er det Nemesis (lite original tittel, men la ikke det skremme deg!) fra i fjor vi skal se på.
Som så ofte hos Roth er utgangspunktet Newark i New Jersey, og vi er tilbake i tiden for andre verdenskrig. Hovedpersonen, Eugene (Bucky) Cantor er 24 år gammel og har så dårlig syn at han ikke er tjenestedyktig. Det plager han at de beste vennene drar i krigen mens han selv må bli hjemme. Han kompenserer ved å være engasjert trener for guttene i strøket, og finner trøst og oppmuntring hos kjæresten, Marcia. Så kommer tragedien veltende i form av en polioepidemi. Mange blir syke,spesielt unge gutter, og noen dør også. Mye mot sin vilje lar Eugene seg overtale til å dra fra byen og i stedet jobbe resten av sommeren på et leirsted hvor kjæresten allerede er, men han har store kvaler; han mener han svikter guttene som må bli igjen i byen Det går ikke lenge før polioen, som de på denne tiden - i 1944 - verken visste smittekildene til eller hadde vaksine mot, dukker opp også på leirstedet. Eugene er overbevist om at det er han som har brakt smitten med seg, og starter en dommedagsprosess mot seg selv.
Fortelleren i boken er en av guttene som Eugene trente og som selv fikk polio. De treffer hverandre igjen i 1971, og slik får fortelleren høre Eugenes historie, Denne halvveis utenforstående fortelleren muliggjør en tydelig kritisk holdning til Eugenes måte å takle det hele på, og gjør at den viktige framstillingen sentrert rundt spørsmål som ansvar og skyld får en ekstra dimensjon. Dette er en lettlest bok rundt sentrale etiske problemstillinger og anbeles varmt. Unn deg litt Roth!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Takk for varm anbefaling. Det er bare eit par år sidan eg oppdaga Roth for første gong, med Indignation. Etter det har eg også lese Everyman, og eg veit heilt sikkert at eg skal lese meir av han. Han skriv godt. Også er det noko med det å ikkje skrive mursteinar, som er litt fint.
SvarSlett