onsdag 23. mars 2011
Stueland: Brått revet bort
Denne boken, som ble utgitt i 2006, er en bok av det slaget som egentllig unndrar seg enhver kategorisering - og forlaget har klokelig latt være -fordi den er så mangfoldig, den inneholder en rekke ganske ulike tekster, fra korte notiser til lengre essay. Det hele framstår som et overflødighetshorn, på linje med Jan Erik Volds Entusiastiske Essays fra 1976, om noen kjenner den! Poenget mitt med å vise til den her er også for å trekke veksler på Volds pragmatiske bruk av essaybegrepet ; jeg drister meg til å kalle Stuelands bok en essaysanling, aelv om den altså bare delvis kan sies å være det.
Espen Stueland er født i 1970, og var altså bare midt i tjueårene ved utgivelsen av denne sprenglærde tekstsamlingen, men var for lengst etablert både som lyriker og kritiker. Tar jeg ikke mye feil er det den samme Espen Knausgård studerer sannen med i Bergen, og som presenteres på følgende vis på s..265 i Min kamp 5: 'Bortenfor, ved siden av trappen, stod en på faget og røykte. Han så opp på meg med det samme, lot deretter blikket gli videre. Han het Espen, visste jeg, kom rett fra gymnaset, og selv om han ikke hadde sagt så mye i de sammenhengene jeg hadde vært i nærheten av ham, visste jeg at han var nesten skremmende belest.'
Ja, det er en utrolig kunnskapsrik, velformulert og reflekter skribent vi møter i det som kan oppleves som et aldri så lite utstillingsvindu. Det er en imponerende spennvidde i emner - her er noe for enhver smak, men en kan også lure på om det i det hele tatt finnes en annen person enn Stueland selv som kan ha interesse av alt i denne boken....
Selv har jeg lest litt på kryss og tvers, iblant blitt revet med - som av teksten 'Bakvaskere og smedeskrift', mens andre etterlater meg helt likegyldig. Boken må sies å inneholde en hovedtekst bare i kraft av dens lengde (50 s av i alt 314) understreket av bildene på omslaget: 'Kina. en rapsodi', der myter om Kina, slik de blant annet ble distribuert av ml-bevegelsen, blir grundig plukket fra hverandre og kastet på historiens skraphaug
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Har ikke lest denne, men har hørt Espen Stueland lese høyt fra "Gjennom kjøttet" (som jeg er litt usikker på om er bok eller essay) under Ordkalotten 2010. Blogger om det her: http://idazsagberg.wordpress.com/2010/10/11/ordkalotten-2010-vida-espedal-stueland-og-larsen-leser/
SvarSlettDette høres interessant ut, og hver gang jeg leser om kunnskapsrike og beleste mennesker midt i tyveåra blir jeg slått av min egen kunnskapsløshet (Jeg er 27). Som er både trist og fint, fordi det betyr at jeg ennå har mye igjen å lære og oppdage :)
Gjennom kjøttet" (som jeg er litt usikker på om er bok eller essay) --- så definitivt ei bok, tjukk, 5-700 sider, tung. (Jarle)
SvarSlettAkkurat. Har ikke lest den, men likte utdraget han leste høyt :)
SvarSlett