Denne i omfang beskjedne boken på 110 små sider rommer en rørende historie. Christian, en ungdom, er historiens forteller, og i sentrum av fortellingen er det kortvarige kjærlighetseventyret med den unge engelsklæreren hans; Stella. På fortellingens nåtidsplan er forholdet slutt pga tragiske omstendigheter som jeg ikke finner grunn til å røpe, og det er den elegante komposisjinen med den fine vekslingen mellom de to tidsplanene, som gir en ellers ganske banal tekst et løft, og som også gjør det klart at den aldrende forfatter, såfremt ikke teksten har ligget på vent da, fortsatt var utstyrt med en god penn, da den kom ut i forfatterens 82. år. Han kalte den selv 'fortelling', mens f.eks Wikipedia har den oppført i bibliografien som novelle.
Siegfried Lenz ble født i 1926 og kan trygt regnes som en av Tysklands viktigste etterkrigsforfattere, selv om han vel har levd noe i skyggen av størrelser som Böll og Grass. Han har skrevet betydelige romaner, f.eks 'Tysktime' og 'Forbildet', men jeg vil anbefale spesielt romanen 'Stillheten', om en mann som blir rammet av afasi etter et hjerneslag.
Jeg likte boka godt, men hadde også en følelse av å ha lest den mange ganger før, eller sett den på film.
SvarSlettHar ikke lest noe annet av Lenz.
Jeg hørte denne på lydbok i høst og likte den godt! Takk for fin innføring i tysk litteratur. Det har inspirert meg tilå begynne å lese tyske bøker med god hjelp av en tysk ordbok på iPhonen.
SvarSlett