Auster: Man in the dark

Som de som måtte ha lest profilen min vil vite, regner jeg Paul Auster inn under favorittforfattterne mine. Like fullt strevde jeg med å komme skikkelig inn i denne teksten, og det har nok hovedsaklig med intrigen å gjøre - den er temmelig sær og minner mest om en annenrangs sciencefictionfortelling! For hva er det vi blir presentert? Jo, to versjoner av Amerika; det vi kjenner og  et som tok en annen retning etter det famøse presidentvalget i 2000, da Bush 'vant', men skulle ha tapt om alle hadde gjort en ærlig jobb. Her nekter nemlig en del stater å akseptere resultatet og vil bryte ut av føderasjonen, med borgerkrig som resultat! Og verdensbegivenhetene blir selvagt også endret, det er ingen krig i Irak f.eks. Det hele er under regi av en mann i vår verden; det som skjer i den parallelle er bestemt av dennes skriving, uten at han selv vet dette. 'Vår mann' blir kidnappet over i den parallelle verden og får et typisk amerikansk oppdrag etter typisk amerikansk oppskrift; øye for øye - tann for tann.

Auster får selvsagt sagt en del både om det amerikanske samfunnet og det å skape gjennom tekst, men for meg blir han her litt overtydelig. Det kan da også virke som han gikk lei selv, for hovedhistorien får en brå slutt, og siste del av boken gir oss i stedet en vakker kjærlighetshistorie. Det er i hele tatt de underordnete fortellingene om karakterene i og rundt teksten som er beholdningen for meg, men det er også absolutt nok. Jeg så at det i en anmeldelse var antydet at denne boken, som ble utgitt i 2008, kanskje  var  Austers viktigste bok så langt. Det er jeg definitivt uenig i, men verdt å lese er den.