Gustafson: Cornelis Vreeswijk - et bluesliv

Cornelis Vreeswijk kom inn i livet mitt omtrent samtidig med The Beatles. Det var på midten av 60-tallet, og en av de første LP-ene som kom i hus etter at vi hadde fått platespiller, var Vreeswijks tredje album, 'Grimascher & Telegram', en plate som er blitt stående som noe av det beste han gjorde, ikke minst pga det fabelaktige kompet ledet av Jan Johanson, den legendariske svenske jazzpianisten som døde så altfor tidlig. Etterhvert skjønt jeg at denne platen, som forøvrig er et strålende eksempel på at god kunst sprenger alle sjangerkonvensjoner, ikke er enestående i Vreeswijks produksjon, tvertimot lagde han en anseelig bunke svært gode låter, imponerende sett i lys av hvor hardt han levde og hvor tidlig han døde - like etter fylte 50.

Nå er det straks klart for en påkostet film om CV, som ryktene sier er riktig god. Jeg har uansett funnet det for godt å varme opp med Klas Gustafsons biografi fra 2006. Jeg regner med at den fyller ut bildet filmen vil gi, og jeg må si jeg er spent på hvordan de har lykkes å få fram de enorme indre motsetingene i mennesket og artisten Cornelis Vreeswijk. Denne biografien er iallfall ganske usminket og vel verdt å lese - om enn den stilistisk er ganske flat og derfor med fordel kan leses i porsjoner. Og vil du ha mer fins jo CVs samlede tekster i tre bind, med Jan Erik Vold som redaktør - og ikke minst platene!