Med 'Blikktrommen' i minne som en stor leseopplevelse, ga jeg meg forventningsfull i kast med den mindre kjente 'Hundeår', bare for raskt å oppdage at teksten var så symbol- og referansetung at den - for meg - knapt var til å få noe som helst grep på. Hadde det ikke vært en så kjent forfatter som stod bak teksten, ville jeg sannsynligvis gitt opp før jeg hadde lest 50 sider. Nå holdt jeg ut til jeg hadde lest vel 200 av de 500 sidene, men da var det nok. Jeg følte jeg etterhvert leste på samme måte som det må være å løpe maraton - på vilje og stahet, men helt uten lyst. (Maratonløpere får ha meg unnskyldt denne sammenligningen, dere bobler kanskje over av lyst for det jeg vet, men jeg tror det ikke!)
'Hundeår' er avsluttende del av 'Danzig-trilogien', og jeg skulle nok etter det jeg har fått høre fra pålitelig hold, heller ha lest bok 2 -'Katt og mus', siden jeg for lengst har lest første bok -'Blikktrommen', som du absolutt bør få med deg, kjære leser!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar