Tysktime 9: Hesse: Steppeulven

'Steppeulven' er av de bøkene som har stått og støvet ned lengst i bokhyllen min, og det spørs vel om den ikke hadde blitt stående noen år til om det ikke var for dette selvpålagte tysktimeprosjektet mitt. Dette kan gjerne få lesere forbi sin første ungdom til å stusse; Hesse var utvilsomt en av de store kultforfatterne blant ungdommen i min tid. men her ligger nok en del av forklaringen like fullt, jeg tenkte nemlig som nittenåring at jeg like godt kunne gå rett til det jeg fant ut måtte være hovedverket hans: 'Glassperlespillet'. Jeg vil ikke i dag ha noen bestemt formening om hvor langt jeg kom i den boken, men det ga meg iallfall ikke så mye - og Hesse ble ganske grundig parkert. Han fikk en ny sjanse noen år senere, da en søt kvinne ga 'Narsiss og Gullmunn' til meg som bursdagspresang. Den boken var absolutt overkommelig, men vel middelalder-romantisk for min smak, og jeg leste ikke mer av Hesse før 'Steppeulven' dukket opp nå, grå fra støvet på øverste hylle, hvor jeg selvsagt setter de bøkene gjester lett skal få øye på, men ikke kunne ta ut av hyllen så lett (for å konstatere at eksemplaret virker ulest..) Så hva har jeg å si om 'Steppeulven'? For det første: Tittelen er det beste ved boken. For det andre: En tekst i teksten, kalt 'En traktat om Steppeulven', er i mine øyne det klart mest lesverdige og nok for å forstå iallfall det viktigste Hesse synes å ha på hjertet. For det tredje: Hesse blir nok aldri en av mine favorittforfattere, og 'Glassperlespillet' blir aldri lest av meg, men kanskje av deg?