søndag 25. juli 2010

Tysktime 9: Hesse: Steppeulven

'Steppeulven' er av de bøkene som har stått og støvet ned lengst i bokhyllen min, og det spørs vel om den ikke hadde blitt stående noen år til om det ikke var for dette selvpålagte tysktimeprosjektet mitt. Dette kan gjerne få lesere forbi sin første ungdom til å stusse; Hesse var utvilsomt en av de store kultforfatterne blant ungdommen i min tid. men her ligger nok en del av forklaringen like fullt, jeg tenkte nemlig som nittenåring at jeg like godt kunne gå rett til det jeg fant ut måtte være hovedverket hans: 'Glassperlespillet'. Jeg vil ikke i dag ha noen bestemt formening om hvor langt jeg kom i den boken, men det ga meg iallfall ikke så mye - og Hesse ble ganske grundig parkert. Han fikk en ny sjanse noen år senere, da en søt kvinne ga 'Narsiss og Gullmunn' til meg som bursdagspresang. Den boken var absolutt overkommelig, men vel middelalder-romantisk for min smak, og jeg leste ikke mer av Hesse før 'Steppeulven' dukket opp nå, grå fra støvet på øverste hylle, hvor jeg selvsagt setter de bøkene gjester lett skal få øye på, men ikke kunne ta ut av hyllen så lett (for å konstatere at eksemplaret virker ulest..) Så hva har jeg å si om 'Steppeulven'? For det første: Tittelen er det beste ved boken. For det andre: En tekst i teksten, kalt 'En traktat om Steppeulven', er i mine øyne det klart mest lesverdige og nok for å forstå iallfall det viktigste Hesse synes å ha på hjertet. For det tredje: Hesse blir nok aldri en av mine favorittforfattere, og 'Glassperlespillet' blir aldri lest av meg, men kanskje av deg?

4 kommentarer:

  1. Jeg ga også opp Glassperlespillet ganske raskt, men Steppeulven var en skjellsettende leseopplevelse og fremstår som Hesses egentlige hovedverk i mine øyne. Han har også noen nydelige dikt. Merkelig hvordan forfattere som er så store i sin samtid nærmest blir helt glemt i neste generasjon.

    SvarSlett
  2. Godt å høre fra en som har hatt stort utbytte av Hesse, jeg tviler jo ikke på at det er mange som vil være enig med deg. Ellers er det vel grunn til å tro at også forfattere blir rammet av tesen om '15 minutes of fame' i mediesamfunnet.

    SvarSlett
  3. Tittelen var ikkje så god... *flytter Hesse lengre ned på burde-ha-lese-lista*

    SvarSlett
  4. Jeg har aldri lest noe av ham, men synes det var fornøyelig å lese om din runddans med Hesse. Kan hende dere to ikke er ferdig med hverandre enda. Vi får se...

    SvarSlett