Munro: Runaway

Munro er en så utsøkt forteller at selv de dystreste historier er en fryd å lese, og det er godt - for her er det mange tragedier som rulles opp i de åtte novellene som samlingen inneholder. Tittelnovellen  kommer først, og her møter vi Carla som blir herset med av mannen Clark. Han bruker ikke fysisk vold, han er for smart til det. Etterhvert får Carla hjelp til å komme seg vekk, men det går ikke helt som planlagt - og det er vel en fellesnevner for mange av Munros noveller; livet lar seg ikke planlegge så lett.

Flere av novellene er 'befolket' med de samme karakterene, til ulike tider i livene deres, og jeg vil hevde at Munro makter å belyse like mye i sin konsentrerte form som mange andre forfattere bruker tykke romaner på å få fram. Samtidig opererer hun ofte i et landskap midt mellom novellen og romanen, her tydeligst i den mektige avslutningsteksten 'Powers', som da også strekker seg over 60 sider og beskriver  tre/fire personer fra de såvidt er voksne til de går  ut av dette livet.  Perspektivet ligger hos Nancy, men det er Tessa som har spesielle krefter; hun er synsk - og et viktig poeng er den blanding av fascinasjon og uforstand hun blir møtt med av ulike personer og miljøer.

Jeg kan ikke helt bli enig med meg selv mht den nest siste teksten, 'Tricks', er den sentimental eller er jeg bare litt skuffet over intrigen her, som baserer seg på en klassisk forveksling. Hva synes dere som har lest samlingen? Om du ikke har lest disse novellene er det noe jeg sterkt anbefaler, utbyttet tør være større enn fra de fleste romaner!  I norsk utgivelse heter boken 'Rømlingen'