For en drøy uke siden kom Bokdama
med den gledelige nyheten at det er en ny roman på vei fra Jonathan Franzen, noe mange av oss som har lest hans mektige 'Korrigeringer', ser fram til. For å korte ventetiden har jeg lest 'Mistrivselsessonen', utgitt på norsk i 2007, originalen, 'The Discomfort Zone', kom ut året før. Boken har undertittelen 'En personlig fortelling' , og det er utilslørt en biografisk fortelling, bestående av episodiske tekster fra ulike faser i forfatterens liv. Det begynner med teksten 'Hus til salgs', der han en uværshelg kommer til det tomme, forlatte huset som står tilbake etter at moren hans er død. Dette setter i gang tankene om livet i familien, naturlig nok, og det er umulig ikke å tenke på implikasjonene i bokens tittel, som kontrast til den 'Comfort Zone' som nok var foreldrenes ideal; en harmonisk tilstand - iallfall på overflaten - der fravær av trusler og risiko blir livets mål og mening. I motsetning til hva som er tilfellet hos en herværende populær forfatter, setter Franzen sine tanker inn i et samfunnsmessig perspektiv, bl.a. med en bitende kritikk av den rådende skattepolitikken:
med den gledelige nyheten at det er en ny roman på vei fra Jonathan Franzen, noe mange av oss som har lest hans mektige 'Korrigeringer', ser fram til. For å korte ventetiden har jeg lest 'Mistrivselsessonen', utgitt på norsk i 2007, originalen, 'The Discomfort Zone', kom ut året før. Boken har undertittelen 'En personlig fortelling' , og det er utilslørt en biografisk fortelling, bestående av episodiske tekster fra ulike faser i forfatterens liv. Det begynner med teksten 'Hus til salgs', der han en uværshelg kommer til det tomme, forlatte huset som står tilbake etter at moren hans er død. Dette setter i gang tankene om livet i familien, naturlig nok, og det er umulig ikke å tenke på implikasjonene i bokens tittel, som kontrast til den 'Comfort Zone' som nok var foreldrenes ideal; en harmonisk tilstand - iallfall på overflaten - der fravær av trusler og risiko blir livets mål og mening. I motsetning til hva som er tilfellet hos en herværende populær forfatter, setter Franzen sine tanker inn i et samfunnsmessig perspektiv, bl.a. med en bitende kritikk av den rådende skattepolitikken:
'Jeg hadde alltid stemt på kandidater som ville øke skatten, for jeg mente at det å betale skatt var en fedrelandsvennlig gjerning og fordi min oppfatning av hvordan jeg kunne få være i fred - mitt ideal av et frihetsprinsipp! - var en velfundert, godt styrt ledelse som sparte meg for å måtte foreta hundre forskjellige beslutninger om utgiftsposter hver uke. Som for eksempel: Var Katrina virkelig så ille som jordskjelvet i Pakistan? Så ille som brystkreft? Så ille som AIDS i Afrika? Ikke så ille? Hvor mye mindre ille? Jeg ville at myndighetene skulle finne ut av alt dette.'
I tillegg inneholder den samme teksten en ubetalelig selvironisk framstilling av hvordan en dyktig - og attraktiv - kvinnelig mekler får opsjon på å selge huset, og hva de sannsynligvis taper på det! I det hele tatt er denne første teksten et 'must', men hele boken er, som forventet, av høy kvalitet. Skal jeg plukke ut andre enkelttekster vil jeg framheve 'Så bryter gleden igjennom' - om det besværlige tenåringslivet, og 'Fugleproblemet mitt' - som også har med fugletitting å gjøre, men dypest sett med viktigere saker i et menneskeliv.
Jeg har i et tidligere blogginnlegg (Knausgård vs Oz, 30.12.09), tatt til orde for å bruke 'fortelling' flittigere, derfor synes jeg selvsagt det er interessant at det er nettopp denne betegnelsen Franzen bruker her.
Takk! Jeg er jo en av de som likte veldig godt "korrigeringer" :)
SvarSlett