onsdag 7. april 2010

Basso: Ingen må vite


Dette er debutarbeidet til Aina Basso, utgitt i 2008. Det er en lettlest tekst, men også en poetisk tekst og en tekst med en sterk historie. I sentrum for begivenhetene står Ingeborg på 15. Hun er eldstebarnet i en fattigfamilie; faren druknet da hun var så liten at hun ikke husker han, og stefaren, Gabriel, har begynt å misbruke henne. Det går som det gjerne går; Ingeborg blir gravid. Før det skjer er det klart at hun og gutten Mikkel har et godt øye til hverandre. Fortvilt søker hun å holde tilstanden skjult, og klarer det lenge, men en dag må hemmeligheten bokstavelig talt ut i lyset. Hun nekter lenge å fortelle hvem som er barnets far, men også det kommer for en dag. De blir begge stilt for retten og dømt til døden, men hun blir i siste liten benådet og sendt på tukthus i fem år. Teksten munner ut i at Mikkel lover å vente på henne.

Vi kommer nært hovedpersonen; det poetisk språket formidler troverdig hennes opplevelser av det som skjer:
             'Det er nesten som steinen er mjuk, så glatt er han. Får henne til å tenke på Mikkel.
              På fingrtuppene hans.
              På tunga hans mellom leppene.'

Jeg synes nok at selve historien er i tynneste laget for en roman, jeg tror det kunne blitt en sterk novelle, men slik  teksten foreligger er det kanskje bedre om den var bygget ut, jeg synes nemlig at den mest interessante tiden blir utelatt: Vi får høre at Ingeborg dømmes til døden, men den fryktelige fasen fram mot neste punkt . hvilke tanker hun gjør seg på 'dødscellen', hører vi lite om, og det kunne ha løftet teksten opp på et annet nivå. Men som debutarbeid er det mer enn godkjent.

Ellers er jo teksten skremmende aktuell, ja - jeg tenker selvsagt på de forferdelige tilstandene som avdekkes blant framstående medlemmer av den katolske kirke, der det nå helt åpent betegnes som en ukultur som har fått bre seg i lang tid. Og det nesten mest oppsiktsvekkende av alt er at selv nå prøver toppledelsen å frasi seg ansvar ved å betegne det hele som sladder. Du snakker om å rette baker for smed!

2 kommentarer:

  1. Eg likte boka svært godt. Kan hende handlinga er knapp, men språket er til gjengjeld så sterkt at det gjer ikkje noko synest eg.

    Den siste delen av innlegget ditt bare grøssar eg til. Det er grufult.

    SvarSlett
  2. Aina Basso kjem med ei ny bok denne hausten. Om du vil lese den må du berre ta kontakt med meg.

    i.stenersen@samlaget.no

    SvarSlett