Et dikt på bloggen hver måned

Jeg ser forholdsvis ofte - hvor ofte er det!? - at bloggere gir uttrykk for at de liker å finne dikt på bloggene de besøker, og, ja, jeg ser det i antallet besøkende på mine egne sider med dikt, det er forbløffende høyt.. Samtidig skynder de fleste å tilføye at de vet alt for lite om dikt til å våge seg inn på å presentere lyrikk. Det er synd, for slik jeg ser det kan alle finne fram til dikt som betyr noe for dem på ett eller annet vis; da har en også noe å si, og så kan en eventuelt finne ut mer etterhvert.

Når jeg har overskriften 'Et dikt på bloggen hver måned, er tanken fra min side at dette kan være et enkelt, konkret tiltak for å trekke fram  flere dikt på de litterære bloggene. Hvor mye en sier om det er jo selvsagt noe en selv bestemmer, og jeg vil faktisk mene at det er lurt å ikke si så mye, det er tross alt snakk om gjennomgående åpne tekster der tolkningen fra mottaker er en vesentlig del av helheten, og hvorfor skal en prøve å styre den så mye i denne sammenhengen - det foreligger ingen eksamensplaner!

Med det diktet jeg sender ut i bloggosfæren i dag går det da også ut en oppfordring om å presentere sitt eget septemberdikt i løpet av måneden. At jeg har valgt et dikt med direkte tilknytning til september måned, betyr selvsagt ikke at du er forpliktet til noe lignende, men bli med da vel! (Jeg ville selvsagt sette stor pris på om du la igjen en kommentar her hvis du ble med, slik at det ble enkelt for meg å ha noen formening om hvem som faktisk er med!)

Paul Celan: 
Frankfurt, september

Blind, lys-
skjegget skillevegg.
En oldenborredrøm
jager den ut.

Der bak, klagerastret,
åpner Freuds panne seg, 

den der ute
hardtridde tåren 
sårer med setningen:
'For siste 
gang psyko-
logi.'

Simili-
kaiene
spiser frokost.

Strupehodelukkelyden
synger.

/Fra Fadensonnen, 1968, gjendiktning ved Øyvind Berg.
Utgitt i Etterlatt, dikt og prosa i utvalg ved Øyvind Berg.

Paul Celan 1920-70