Bøker som kanskje aldri blir lest

Bokhyllen min er temmelig full, ja, egentlig er den helt sprengt, slik at en del bøker er stablet vekk på loftet og en del er på hytten, hvor det selvsagt er kjekt å ha noen bøker å velge i når ferieværet uteblir. Men kanskje jeg skal begynne å se litt kritisk på hva jeg har i hyllene, om jeg har bøker jeg ikke tror jeg noensinne vil åpne, langt mindre lese, hvorfor la de stjele plass som jeg kan trenge til det jeg har mer lyst til å lese? Om jeg virkelig klarer å kvitte meg med disse bøkene er en annen sak, dvs du, kjære leser, har lov til å påvirke meg; er det en bok du mener hører mer hjemme i din hylle, fordi du faktisk ønsker deg denne og tror du vil lese den, kan du si fra, så er sjansen der for at den kan bli din (om du betaler porto!) Og er det en bok her som har gitt deg en stor leseopplevelse slik at du mener at jeg bør revurdere min holdning til denne teksten, blir jeg selvsagt glad om du forteller meg dette.

Jeg har tatt for meg romaner i denne omgangen, her kommer de;

Henry Fielding: Tom Jones, utgitt 1749. Engelsk klassiker som alle har hørt om, (selv om noen sikkert tenker på en smørsanger fra Wales), Er det ikke bedre å få lest f.eks litt mer av Charles Dickens?

Steinar Løding: Jernalderdrøm. Første bok: Flukten til Ninive. Da denne kom ut i 1997, fikk den strålende omtale og ble vel nærmest lansert som den komplette roman. Vel, jeg begynte å lese, men fant den raskt nærmest komplett umulig å trenge inn i, (kanskje her feilen ligger, aldri bra å bruke makt!), og siden har den samlet støv....

Denne italienske romanen, Dei trulovade, av Alessandro Manzoni, opprinnelig utgitt mellom 1825 og 27, har jeg knapt åpnet, så det er muligens forhastet å skrinlegge den. Innrømmer glatt at den kommer i klasse med Tom Jones; det er så mange andre som frister mer...

Først var jeg veldig fornøyd med at jeg allerede hadde nobelprisvinneren, Mo Yan, i hyllen da han vant, så skjønte jeg gradvis at det kanskje ikke var så mye å juble for. En tittel som Livet og døden tar rotta på meg, utgitt 2006, skaper selvsagt forventninger om et burlesk verk, noe som aldri ble innfridd i den tredjedelen (ca) som jeg har lest. Det synes åpenbart at andre forfattere fra Kina hadde vært bedre valg. Like fullt, kinesisk litteratur samler jeg på, så denne blir nok stående (bokstaveliig talt!), i bokhyllen en stund til.

En annen nobelprisvinner fra nyere tid som jeg ikke har noen trO på at jeg kommer til å les mer av. Anyone for this PAPERBACK EDITION?







denne

Ja, denne blir nok også stående i hyllen og ikke gitt bort i denne omgang, det er tross alt bare et år siden jeg kjøpte den, og selv om det ikke gikk å lese den på første forsøket, vil jeg nok prøve igjen.... Det var jo egentlig en annen bok av samme forfatter som fikk relativt stor oppmerksomhet i forbindelse med at den kom i norsk oversettelse, nemlig Parallelle historier, men dette er altså et tidligere verk av denne anerkjente ungarske forfatteren Peter Nadas, som på norsk har fått tittelen Erindringens bok. Noen som oppfordrer til videre lesing?









Peter Serck er en norsk forfatter. Det har jeg sikkert visst i tjue år, men noe mer vet jeg ikke! Ikke har jeg summet meg til å lese han heller, selv om romanen Svøp, utgitt 1993, har tatt opp hylleplass i mange år. Noen som kan sette fart i meg her, eller? (Kommer plutselig på at Skomsvold har med en karakter med dette navnet i Monstermennesket....)

Omtrent det samme kan jeg si om Claude Simon, rent bortsett fra at han er fransk og ikke norsk. Sverd og sigd, utgitt 1981, skal være et kjent eksempel på den såkalte nyfranske romanen, og 'en leser som er vant til den tradisjonelle romanen, kan nok forvirres av den navnløse helten som dukker opp på slagplasser i vidt forskjellige epoker, for senere å forsvinne' (Fra bokens vaskeseddel). Denne leseren tør påstå at han er vant til langt mer enn den tradisjonelle romanen, men han ble like fullt forvirret!

t

Til slutt har jeg tatt med denne samleutgaven av John Updikes tre første romaner om Harry 'Rabbit' Angstrom, A Rabbit Omnibus, utgitt 1990, som jeg kjøpte med de beste intensjoner mange år tilbake, men som knapt har vært ute av bokhyllen utenom ved flytting! Så nå er det opp til deg, kjære leser, å gi tilbakemeldinger: Hva hører mer hjemme i din hylle, Hva bør jeg gi en ny sjanse og hvorfor?