Sullivan: Pulphead

Forfatter: John Jeremiah Sullivan
Tittel: Pulphead
Sjanger: Essays
Forlag: Vintage books 2012
(Førsteutgave 2011)
391 sider









e

Denne, etter hvert mye omtalte tekstsamlingen, har undertittelen 'Dispatches from the other side of America.' Boken lever absolutt opp til denne beskrivelsen; her er vi i de snåleste forsamlinger fra de innerste religiøse sirkler til 'the final comeback of Axl Rose.'  Og Sullivan vet å gi det form, tekstene er velskrevne. Om det nødvendigvis er essays er ikke det mest interessante, men han signaliserer ett sted at det er nettopp snakk om det, underforstått. alt her er ikke essays.

I en interessant tekst om forfatteren i Vinduet 3/12, opplyser Ole Øyvind Sand Holth at boken på det tidspunktet hadde solgt over 26 000 i USA,  noe som ble regnet som oppsiktsvekkende i et smalt segment som essays unektelig er. Han når altså ut over de som normalt leser tekster i denne sjangeren., og jeg er  overbevist om at det er et resultat både av hva han skriver om (engasjerende innhold) og hvordan han skriver om det (engasjerende framstilling). Det kommer blant mye annet også fram i Vinduetartikkelen at Sullivan er svært begeistret for Hamsun, spesielt Sult, og at 'Den forandret livet mitt. (...) Han hadde truffet en jente som på et av de første stevnemøtene deres ga ham en sliten utgave av Hunger. Det var en ordre fra faren hennes. 'En veldig interessant fyr, på mange måter en redneck, som vokste opp på stranda og da han ble tjue plutselig begynte å låne europeiske romaner og startet en bokhandel. Han hadde sagt at hvis jeg mente alvor med å bli forfatter var jeg nødt til å lese denne.' Det er denne jenta han er gift med i dag. De bor i North Carolina og har to barn.'

Grensene mellom skjønnlitteratur og fiksjon synes viktige for Sullivan, iallfall mistet han en del respekt for Kapucski da det ble avslørt at deler av Keiseren var fri fantasi. Oddsene på at Sullivan kommer med en roman, vil jeg imdlertid ikke tro er særlig høye.