mandag 18. februar 2013

Moore: A Gate at the Stairs




roman
2009
322 sider


vintage books













Dette er en slik bok som viser seg å være noe helt annet enn en først  tror, eller kanskje det er riktigere å si at boken forandrer karakter!? Vi følger Tassie, 21 år gammel student. Hun har vokst opp på en gård i midtvesten med en norsk kirke i nabolaget. Som de fleste studenter vil hun gjerne tjene litt penger på en jobb som lar seg kombinere med studiene, og hun får uten store anstrengelser arbeide for et par, Sarah og Edward, som er i ferd med å adoptere. Tassie skal være barnevakt nærmest på heltid, da begge foreldrene har ansvarsfulle og tidkrevende jobber.

Sarah og Edward tar Tassie med i adopsjonsprosessen, og slik får vi innblikk i en praksis det er godt å vite at vi ikke bruker her på berget. Det foregår nemlig på den måten at de som vil adoptere er i kontakt med et byrå  som selger dem adresser der det er barn i fosterhjem, klare for adopsjon. Så drar de rundt og titter før lunsj, og er de heldige har de skrevet kontrakt og kjører vekk med et barn etter lunsj! Tjohei hvor det går!!

Her er det ganske ideelt med den unge fortelleren, som ikke har så mange egne tanker om det hun ser i utgangspunktet, men som absolutt tar til seg og gjør seg flere og fler vektige refleksjoner, ja noen steder reagerte jeg vel på hvor uhyre moden og voksen hun brått framstod som, det er som om forfatteren iblant glemmer alderen til fortelleren sin.

Etterhvert utvikler teksten seg i thrilleraktig retning, og jeg skal ikke røpe viktige poenger i den forbindelse selvsagt, bare si at tittelen absolutt er et frampek, men ikke på den måten en først blir ledet til å tro, det er nemlig en annen, tragisk historie som blir avdekket etterhvert og som forklarer mye vi ellers ville hatt problemer  med  få på plass på fortellingens nåtidsplan. Og som om det ikke skulle være nok, så avsluttes boken ned en voldsom tragedie i Tassies nærmeste familie også, en hendelse som klart viser at Tassie er en spesiell og egenrådig ung kvinne

Dette var en helt ukjent forfatter for meg, så jeg leste om henne på Wikipedia. Hun er født i 1957 og vant en novellekonkurranse som tenåring. I det hele tatt er hun mest kjent for novellene sine så langt, og er representert i intet mindre enn The Best American Short Stories.

2 kommentarer:

  1. Men til det store spørsmålet: Er det ein god roman? Har nemleg tenkt å sjekke ut Moore, så eg er rett og slett interessert i å vite kva du meiner om kvaliteten.

    SvarSlett
  2. Det er jeg usikker på! den er godt komponert, men jeg tviler på at den blir stående som en merkestein i litteraturhitorien, egentlig er det vel snakk om en god underholdningroman, av dem det gå.r tretten på dusinet av...
    jeg vil heller tipse deg om David Vann, om du ikke skulle ha hørt om han

    SvarSlett