Auster: Timbuktu

Paul Auster
Timbuktu
Roman
172 sider
Aschehoug 1999
Oversatt av
Torleif Sjøgren-Erichsen











Jeg måtte bare lese litt av Paul Auster, som et slags plaster etter at jeg ikke fikk tak i billett til noen av arrangementene med hverken han eller Siri Hustvedt på åpningshelgen til litteraturhuset i Bergen.
Denne boken har jeg hatt stående en stund, har ikke lest den før fordi jeg har hatt inntrykk av at det ikke akkurat tilhører hans mest sentrale bøker, og det har jeg forsåvidt fått bekreftet... Utgangspunktet er originalt nok, det er snakk om en hunds blikk på verden. Blandingshunden Mr Bones blir del av livet til Willy Christmas (!), som er uteligger og som følte behov for en rimelig livsforsikring. De tilbringer syv år sammen før Willy dør,eller drar til Timbuktu. De to, mann og hund,  er da de knyttet sammen i en slik grad at det er vanskelig for Mr Bones å klare seg alene i den urbane jungelen.

Mr Bones er utvilsomt en intelligent  hund, noe i overkant intelligent i forhold til hva jeg ville tenkt mulig. Det aner meg at dette er en fortelling som kanskje fungerer best som allegori; det er i alle fall problematisk i mine øyne å lese den rent realistisk.
     'Mennesker blir også behandlet som hunder, min venn, og noen ganger hender det at de må overnatte    i  låver og under åpen himmel fordi de ikke har andre steder å dra. Før du begynner å synes synd på deg selv, bør du prøve å huske at du er ikke den første hunden som har følt seg fortapt.'

Mr Bones forstår engelsk, og det hjelper han selvsagt,  slik at han klarer å etablere kontakt med mennesker som vil han vel. Han er først hos en kinesisk gutt, men må flykte hals over hode da guttens far oppdager han, deretter finner han sitt personlige asyl hos en velstående familie, men da de drar på ferie og plasserer han i kennel, går ferden ganske snart videre til Timbuktu - og der får vi ikke være med, pussig nok, siden det er tittelen på boken... En sjarmerende sak, men i mine øyne ikke noen sentral bok hos Auster.