torsdag 13. september 2012

Leikvoll: Fiolinane


Denne romanen, som kom ut for to år siden, er noe av det dystreste jeg har lest som er forfattet på norsk, ja som dystopi betraktet må den sies å være i klasse med Cormac Mccarthys The Road. Og som i  sistnevnte er det far og sønn som står i sentrum, men i Fiolinane er det også flere familiemedlemmer, bl.a en bestefar.

Samfunnet er fullstendig nedbrutt i dette framtidsmarerittet, ja personene synes å være så avstumpete at selv de mest fundamentale hensyn er ukjent, vi ser en situasjon der det knapt er snakk om at mennesker klarer å bevare sin verdighet som mennesker. Eller hva skal en si til at familiefaren voldtar moren rett foran barna.

Det er sønnen som fører ordet, og han er så reflektert og følsom at han står i fare for å bli lite troverdig i dette skrekkscenariet. Han får klar melding fra moren; han blir ikke som faren - og det er ikke ment som et kompliment!  Faren selv sier det slik:'Det er ei av dine svake sider, sa far,du skal då alltid tenke på noko.du gjev ikkje hovudet ditt fred, du gjer deg sjuk.'

 Gutten har to søstre, men den eldste begraver de i det vi kommer inn i historien, og den andre synes alvorlig syk. Bestefaren bor for seg selv og gutten har god kontakt med denne enslige formidler av det lille de har beholdt av kultur utover det mest basale, bl.a gjennonm fiolinspilling.

Som alle gode dystopier har nok også denne ett og annet å si oss om levemåten i vår egen tid. Men kan noen forklare meg hvorfor alle (moderne) dystopier foregår i et ørkenlandskap, livet skulle vel kunne oppleves besværlig nok med vann på alle kanter.










2 kommentarer:

  1. Jeg har planer om å lese The Road i nærmeste fremtid. Har sans for dystopier, men det er en kjensgjerning at jeg ofte velger de dystopiske ungdomsbøkene. Jeg var ikke klar over at Fiolinane var en dystopi, så den må jeg forsøke å få lest. Det er spennende med norske forfattere som setter søkelys på temaet, ikke minst fordi man, som du sier, setter litt søkelys på måten vi lever på. Kan i så måte anbefale "Z" av Maz Brooks. Mange tenker automatisk at det er en zombiebok, men den har mange gode blikk på samfunnet vårt i dag.

    Innenfor ungdomsdystopiene er det en god variasjon over hvor dystopiene foregår. Veldig ofte er det i en storby som er blitt helt ugjenkjennelig, og hvor alle moderne virkemidler ikke lenger finnes. Endel foregår også i landskap som vi ikke finner i dag. Kanskje de som er ekstra opptatt av språk finner det lettere å legge dystopien til et ørkenlandskap slik at man stripper bort alt unødig rundt og slik kan konsentrere seg lettere om prosa og karakterdybde uten så mange påvirkninger utenfra.

    Jeg synes det er interessant at vi i dag ser litt av den sammen tendensen innen litteraturen som man så på 1920 - tallet, hvor fremmedgjøring og dystopi i stadig større grad ble tatt opp i romanene. Det er selvsagt markedskreftene som må ta noe av skylden for at dystopier utgis på løpende bånd, men jeg synes også det er en spennende tanke om det er ting i samfunnet vårt som fører til denne mengden av bøker innen temaet - likhetstrekk i vårt samfunn fra det vi også så på 1920-tallet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takker for grundig og lærerikt svar! Skal nok ta en ta en titt på 'Z' etterhvert.

      Slett